Innhold

Hvem skal jobbe hjemmefra og hvem skal være på kontoret?

flere som jobber i åpent kontorlandskap

Mange ansatte trives på hjemmekontor. Samtidig er det mye arbeid som best utføres fra arbeidsplassen.

Gjennom pandemien har mange arbeidet på hjemmekontor, og det er mange bedrifter som vil fortsette å ha ansatte på hjemmekontor også etter at pandemien er over. Denne veilederen gir råd om hvilke momenter som bør være med i vurderingen av hvem som skal arbeide hjemmefra og hvem som skal arbeide fra kontoret, samt hva man bør tenke på i organiseringen av dette.

Kartlegg først:

Nasjonal anbefaling

Etter regjeringens pressekonferanse 13.08.2021 gjelder følgende anbefalinger for arbeidslivet:

  • Økt tilstedeværelse på arbeidsplassen.
  • Delvis hjemmekontor og/eller fleksibel arbeidstid.
  • Arbeidsgiver vurderer i større grad om hjemmekontor er nødvendig i lys av den lokale smitterisikoen.
  • Generelle smitteverntiltak.
  • Det må være mulig å holde én meters avstand for alle.
  • De som er beskyttet trenger ikke å holde avstand til andre på arbeidsplassen, men bør ta spesielt hensyn til ubeskyttede i risikogrupper.


Få en oversikt over nasjonale tiltak


Kommunale reguleringer

Merk at enkelte kommuner kan ha andre og strengere reguleringer, som f.eks. et påbud om hjemmekontor i kommunen så langt det er praktisk mulig. Det er derfor viktig å sette seg inn i hva som gjelder i din kommune i tillegg. 

Få en oversikt over kommunale reguleringer her.

 


Når det er avklart at nasjonale og lokale retningslinjer og/eller forskrifter gir rom for retur til kontoret, bør virksomhetene foreta en kartlegging:

  • Finn først ut hvor stor kapasitet det er på kontoret gitt ivaretagelse av smittevernhensyn og lokale hensyn. Se veileder for gjenåpning
  • Etabler arbeidsreiseplan med tiltak for å halvere belastning på kollektivtransport.

Denne veilederen kan bidra til å vurdere hvordan fordelingen av oppmøte og bruk av hjemmekontor skal være:

Helsemyndighetenes har blant annet uttalt at virksomheten må vurdere om den kan opprettholde et kvalitetsmessig godt tilbud ved bruk av digitale løsninger. I denne vurderingen må det foretas en vurdering av hvilken type tjeneste det dreier seg om. Det må også foretas en helhetsvurdering hvor både individuelle hensyn og driftshensyn bør med.

For noen kan en totalvurdering av arbeidssituasjonen tilsi en lavere helsemessig belastning ved å arbeide hjemmefra, for andre vil det være positivt å komme tilbake til kontoret, som igjen har innvirkning på produktiviteten. 

Nedenfor vil vi gå nærmere gjennom ulike momenter som bør være med i vurderingen av hvem som skal arbeide hjemmefra og hvem som skal arbeide fra kontoret, samt hva man bør tenke på i organiseringen av dette:  

Driftshensyn:

  • Hvem trenger å jobbe sammen; avdelinger, prosjektarbeid, team osv. 
  • Er arbeidsoppgavene uegnet til å løses fra hjemmekontor? 
  • Er det behov for tilgang til utstyr/systemer som bare finnes på kontoret?
  • Er datasikkerhet godt nok ivaretatt ved hjemmearbeid?
  • Andre driftshensyn?
  • Kontinuitetshensyn: Virksomheter som er avhengig av kontinuitet i driften av kritiske funksjoner kan vurdere å bruke faste arbeidslag eller grupper med medarbeidere, for å unngå at alle medarbeidere innen funksjonen kan bli utsatt for smitte på samme tid.

 Arbeidstakers forhold

  • Arbeidstakers fysiske arbeidsmiljø hjemme, inkludert behov for egnet utstyr.
  • Andre forhold ved arbeidstakers familiesituasjon som bør hensyntas.
  • Arbeidstakere i karantene eller isolasjon som ikke er syk.
  • Arbeidstakers arbeidsmiljø, behov for oppfølging og samhandling med andre. 

Hvordan kan man kombinere hjemmekontor og oppmøte på arbeidsplassen?
I noen virksomheter kan det passe best med en rullering, hvor man kombinerer hjemmekontor og oppmøte på arbeidsplassen. Det har mange fordeler, men kan også gi noen utfordringer.

I noen virksomheter kan det være mer hensiktsmessig at noen grupper, eller team kommer tilbake til kontoret, mens andre fortsetter å jobbe hjemmefra. Den innledende kartleggingen er et viktig grunnlag for å vurdere hvor mange det er plass til av gangen, og hvor mange som må/bør ha mulighet til å komme til arbeidsplassen. 

Eksempler på rullering og hvordan man kan inndele grupper: 
Det finnes mange hensyn å ta, og det er derfor ikke mulig å gi konkrete råd om hvordan en slik fordeling bør gjennomføres. Vi har derfor satt opp noen eksempler til illustrasjon på hvordan man kan rullere mellom ulike grupper, og hvordan man kan dele opp disse gruppene. Hvordan fordelingen mellom kontor og hjemmekontor skal være vil være konkret og avhenge av stegene ovenfor. Enkelte vil kanskje starte med 1/3 av de ansatte på kontoret, mens det for andre vil være nødvendig og mulig å ha flere ansatte på kontoret. Vi anbefaler samarbeid med verneombud og tillitsvalgte i disse stegene i prosessen. Eksemplene nedenfor må tilpasses virksomhetens behov og muligheter, samt lokale forhold.

Eksempler på rulleringsordninger:

  • Ansatte arbeider på kontoret hver tredje eller annenhver uke, og de øvrige ukene arbeider de hjemmefra.
  • Ansatte arbeider andre eller tredje dag på kontoret 

Hvordan kan man dele opp gruppene?

Her vil det igjen være ulike behov fra virksomhet til virksomhet. Noen momenter kan være:

  • Dele i grupper basert på oppgaver, eventuelt at de som jobber i samme avdeling/enhet arbeider samtidig. Dette må imidlertid avveies opp mot risikoen for å slå ut en avdeling/enhet ved en eventuell smitteoppblomstring. Det bør gjøres vurderinger av back up for funksjoner i avdelinger for å unngå at alle i en avdeling/enhet blir satt i karantene/blir syke
  • Dele inn i grupper alfabetisk på navn.
  • Kun utvalgte avdelinger eller funksjoner kommer tilbake til kontoret.