Innhold

Intensjonsavtaler

NHO Gründer

avtale

En intensjonsavtale er ofte en avtale om at man vurderer å inngå en endelig avtale senere. Man bruker intensjonsavtaler typisk der man ikke har forhandlet ferdig vilkårene i den endelige avtalen, men der partene ønsker å legge noen premisser eller betingelser for de videre forhandlingene. Et annet tilfelle er der det er mer uklart om man vil inngå en endelig avtale, men at partene vil vurdere dette nærmere.

Intensjonsavtaler er like bindende for partene som alle andre avtaler. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hva man kaller avtalen, men bruker man "intensjonsavtale" kan det indikere at det ikke er en endelig avtale. Det viktige er at avtalen er formulert slik at man er sikre på hvilke rettigheter og forpliktelser som er endelige og bindende, hvilke man tenker å bli enige om senere og hva som skal til for å inngå endelig avtale. Forskjellen fra andre avtaler er gjerne at den viktigste forpliktelsen for hver av partene er at de skal forhandle videre, men at de ikke har noen plikt til å inngå noen endelig avtale.

Noen avtaler inneholder betingelser for at en avtale skal gjennomføres. Det kan for eksempel tenkes at en part først skal gjøre nærmere undersøkelser av de forholdene avtalen gjelder eller av den andre parten. Så lenge rettighetene og forpliktelsene er klare, vil man ikke ha med en intensjonsavtale å gjøre.

En intensjonsavtale kan typisk inneholde: 

  • Formålet med intensjonsavtalen, for eksempel "Formålet med intensjonsavtalen er å uttrykke partenes felles intensjon om å inngå et forsknings- og utviklingssamarbeid om …"
  • De hovedforpliktelsene man allerede er enige om eller premissene for de videre forhandlingene
  • En plikt for hver av partene til å forhandle videre om en endelig avtale (forhandlingsplikt), eventuelt hva partene skal bidra med i forhandlingene
  • En plikt for hver av partene til ikke å forhandle med andre om det intensjonsavtalen gjelder (forhandlingsforbud/eksklusivitet)
  • Plikt for hver av partene til å holde intensjonsavtalen eller forhandlingene hemmelige
  • En tidsplan for de videre forhandlingene
  • En angivelse av hvor lenge intensjonsavtalen skal gjelde eller hva som skal til for at en part kan gå fra avtalen
  • De forpliktelsene en part skal ha hvis man bryter avtalen, for eksempel erstatning til den andre parten
  • De forpliktelser partene skal ha etter at intensjonsavtalen har opphørt
  • Hva som skal til for at endelig avtale regnes som inngått, for eksempel skriftlig undertegning av begge parter av en endelig avtale
  • Er partene av ulik nasjonalitet, vil det være aktuelt å regulere hvilke lands regler som skal gjelde for intensjonsavtalen (lovvalg) og i hvilket land tvister skal løses (verneting)

I noen intensjonsavtaler sier man rett ut at ingen av partene er forpliktet til å inngå noen endelig avtaler. Sier man ikke dette, er det alltid en viss risiko for at den ene parten mener at man har kommet så langt i forhandlingene at man må anse avtale for inngått. I alle avtaleforhold – også intensjonsavtaler – skal partene opptre lojalt overfor hverandre. Denne lojalitetsplikten kan gjøre at rettighetene og forpliktelsene i avtalen går lenger enn det som er skrevet i avtalen.

På engelsk kalles intensjonsavtaler av og til for Letter of Intent (LOI), Memorandum of Understanding (MoU), Heads of agreemeent eller Term sheet.