Årslønnsvekst beregnes per kalenderår, som om tillegget ble gitt fra 1. januar. Lønnstilleggene som er avtalt sentralt eller lokalt utbetales vanligvis fra 1 april eller senere (Datotillegg). Hvis vi skal gjøre om datotillegg til årslønnsvekst eller motsatt, må vi gjennomføre noen regneøvelser.
Årslønnsveksten består av tre deler:
- Lønnsoverheng fra året før
- Årets datotillegg gitt sentralt
- Effekten av lokale lønnstillegg gitt på ulike dator gjennom kalenderåret.
ÅR 1:
Hvis det gis et lønnstillegg på 3 % fra 1. april i år 1, vil tillegget utbetales i 9 måneder det året. Resten vil være lønnsoverheng til neste år. Effekten på år 1 blir 3 % *9/12 = 2,25 %. Overhenget til år 2 blir derfor 0,75 %
ÅR 2:
I år 2 gis det et lønnstillegg på 2 % fra 1. april, som utbetales/virker i 9 måneder. 2*9/12=1,5 %.
Lønnoverhenget fra år 1 beregnet vi til 0,75 %, og årslønnsveksten blir til sammen 2,25 % (1,5 % + 0,75 %) i år 2.
I eksempelet over har vi ikke tatt hensyn til lokale lønnstillegg. Hvis det ble gitt 2 % lokalt fra 1. april, ville effekten av det lokale tillegget i år 2 vært 1,5 %. Til sammen ville årslønnsveksten for år 2 vært 0,75 + 1,5 + 1.5 = 3,75 %
Fra årslønnsvekst til datotillegg:
Hvis årslønnsveksten skal være 4 %, mens tillegget først skal utbetales fra 1. april må vi snu brøken. 4 % * 12/9 = 5,33. Dersom det gis et lønnstillegg på 5,33 % fra 1. april, tilsvarer dette en årslønnsvekst på 4 %.
Matematisk kan man gi høyere tillegg desto senere på året tilleggene gis, og oppnå samme effekt på årslønnsveksten i inneværende år. Men store tillegg vil uavhengig av hvilken dato de gis fra, medføre et varig høyere lønnsnivå for bedriften.
Se også "ramme".