Innhold

Uføretrygd fra folketrygden

Uføretrygd er en ytelse som skal sikre inntekt for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade.

Vi skiller mellom uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra arbeidsgiver. Denne artikkelen omfatter kun folketrygdens uføretrygd. Uførepensjon er en valgfri ordning for bedrifter i privat sektor. Les mer om uførepensjon fra arbeidsgiver

Folketrygdens uføretrygd er utformet slik at det skal lønne seg å forsøke seg i arbeid. Det er lettere å kombinere trygd med arbeid i dag sammenlignet med tidligere.

Vilkårene for å ha rett til uføretrygd er:
  • Man må være mellom 18 og 67 år
  • Man må ha vært medlem av folketrygden i de siste fem årene før man ble syk
  • Sykdom og/eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt
  • Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført
  • Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade, med mindre:
    - Man mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) når man søker om uføretrygd. Da er det nok at inntektsevnen er nedsatt med 40 prosent.
    - Uførheten skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom (nav.no). Da er det tilstrekkelig at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 30 prosent.

Beregning av uføretrygden

Uføretrygden erstatter deler av tapt inntektsevne. Om man har 100 prosent eller gradert (delvis) uføregrad vil derfor være avhengig av restinntektsevnen etter at uførheten inntraff.

Uføretrygden ved 100 prosent uføregrad vil utgjøre 66 prosent av lønn inntil 6 G. Lønnen som ligger til grunn for uføretrygden er gjennomsnittsinntekten de tre beste av de fem siste årene før man ble syk.

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert årFra 1. mai 2022 utgjør grunnbeløpet 111 477 kroner. 

Her er en oversikt over tidligere års grunnbeløp (nav.no) 

Dersom man er delvis ufør, blir uføretrygden gradert tilsvarende. Hvis inntektsevnen eksempelvis er nedsatt med 50 prosent, har man en uføregrad på 50 prosent. Da vil uføretrygden utgjøre 33 prosent av lønn inntil 6 G, altså 50 prosent av full uføretrygd.

Uføretrygden kan bli justert for manglende trygdetid. Trygdetid er tiden man har vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år og frem til uførheten inntraff, og tiden fra uførheten inntraff og frem til og med året man fyller 66 år. Full trygdetid er 40 år. En ansatt som har bodd hele livet i Norge, vil ha full trygdetid.

Har man hatt lav eller ingen inntekt, har man rett til en minsteytelse (nav.no). Minsteytelsen skal også reduseres ved manglende trygdetid. Det er også egne regler for unge uføre (nav.no).

I tillegg til uføretrygden kan man få barnetillegg (nav.no) og gjenlevendetillegg (nav.no)

Uføretrygd skattlegges som ordinær inntekt.

Dersom man mottar uføretrygd etter fylte 62 år, kan man ikke få AFP (afp.no).

Arbeid ved siden av uføretrygd

Det er lettere å kombinere trygd med arbeid i dag sammenlignet med tidligere. Uføretrygden er innrettet for å gjøre det enklere å kombinere ytelsen med arbeid og for å prøve ut arbeidsevnen. Uføregraden man blir innvilget er i utgangspunktet fast, selv om man arbeider ved siden av. Man kan jobbe så mye man har mulighet til ved siden av uføretrygden, og summen av uføretrygd og inntekt vil alltid være høyere enn uføretrygd alene.

Personer som mottar uføretrygd får også fastsatt en inntektsgrense. Tjener man mer enn denne grensen, vil man beholde hele lønnsinntekten, mens uføretrygden reduseres. Det er kun den delen av inntekten som overstiger inntektsgrensen som reduserer uføretrygden. Man får da en endret utbetalingsgrad, men ingen endring i uføregrad.

Inntektsgrensen per år er 0,4 G (fribeløp) for de som har 100 prosent uføregrad. Dersom man har gradert uføretrygd, vil man få en individuell inntektsgrense basert på uføregrad, fribeløp og inntekt.

Utbetalingen av uføretrygd opphører hvis man tjener mer enn 80 prosent av den inntekten en hadde før uførheten. Uføregraden vil fortsatt være den samme.

Figuren under illustrerer hvordan det skal lønne seg å jobbe – også utover inntektsgrensen.

#005

Opptjening og uttak av alderspensjon

Personer som mottar uføretrygd, vil opparbeide seg rett til alderspensjon. Hvilke opptjeningsregler som gjelder, vil avhenge av om man har gammel eller ny alderspensjon fra folketrygden. Personer med ny alderspensjon (født i 1963 eller senere) vil ha opptjening for uføretrygd frem til fylte 62 år. For opptjeningsregler for årskull født før 1963 (nav.no). 

For uføretrygdede som arbeider ved siden av uføretrygden, og som fortsetter å jobbe etter fylte 62 år, vil pensjonsbeholdningen øke også etter dette.

Fra fylte 62 år kan man kombinere uføretrygd og uttak av alderspensjon (forutsatt at man har rett til alderspensjon). Den samlede graden av uføretrygd og pensjon kan likevel ikke overstige 100 prosent.

Utbetaling av uføretrygden vil opphøre ved 67 år, og man vil fra dette tidspunktet automatisk få alderspensjon. Dersom man mottar uføretrygd etter fylte 62 år, kan man ikke få AFP (afp.no).

Ytterligere informasjon om uføretrygd finner du hos NAV.​

Eksempler
Merk at disse eksemplene gir en forenklet fremstilling før skatt.

Eksempel 1: 100 prosent uføregrad

Per er 100 prosent ufør. Før han ble ufør hadde han en inntekt på 400 000 kr. Uføretrygden Per mottar fra folketrygden utgjør 66 prosent av hans tidligere inntekt, altså er trygden 264 000 kr (første søyle i figuren under).

Per kan jobbe ved siden av uføretrygden uten at uføregraden på 100 prosent justeres. Dersom Per har inntekt inntil 0,4 G, som tilsvarer rundt 40 000 kr (0,4 G utgjør 39.943 kr per 1/5/19), vil ikke trygden bli redusert. Dette kalles for inntektsgrensen.

Han forsøker seg i arbeid i en 10 prosent stilling, noe som i Per sitt tilfelle gir en inntekt på 40 000 kr, eller ca. 0,4 G – altså inntektsgrensen. Dette medfører ingen reduksjon i uføretrygden, og Pers samlede ytelse blir 304 000 kr (264 000 kr + 40 000 kr), eller 76 prosent av hans tidligere inntekt (andre søyle i figuren under). Det har altså lønnet seg for Per å prøve seg i arbeidslivet.

Per har likevel lyst til å jobbe litt mer, men er usikker på om det lønner seg å jobbe mer enn inntektsgrensen. Han velger å jobbe 20 prosent, noe som gir han 80 000 kr i lønnsinntekt. Fordi Per tjener mer ved siden av uføretrygden enn inntektsgrensen på 0,4 G (ca. 40 000 kr), vil trygden bli redusert. - Uføretrygden reduseres med 66 prosent av inntekten som ligger over inntektsgrensen på 0,4 G, altså 40 000 kr (80 000 kr – 40 000 kr). Det gir en avkortning på ca 26 000 kr. –Uføretrygden reduseres til om lag 238 000 kr (264 000 kr – 26 000 kr), men han får altså beholde hele arbeidsinntekten på 80 000 kr. Til sammen utgjør trygd og inntekt for Per  dermed 318 000 kr (238 000 kr + 80 000 kr), eller 79 prosent av tidligere inntekt (tredje søyle i figuren under). Det lønner seg derfor for Per å jobbe også utover inntektsgrensen.

Skulle Per ha mulighet til å jobbe hele 50 prosent med lønnsinntekt på 200 000 kr, ville uføretrygden blitt ytterligere avkortet med 66 prosent av inntekten som overstiger inntektsgrensen på 0,4 G (ca. 40 000 kr), dvs. 66 prosent av 160 000 kr (200 000 kr – 40 000 kr). Uføretrygden blir da justert til om lag 158 000 kr. Den samlede inntekten hans, inkludert trygden, blir da 358 000 kr (158 000 kr + 200 000 kr), dvs. 90 prosent av tidligere lønn (fjerde søyle i figuren under).

Dersom Per sin arbeidsgiver har kjøpt uførepensjon, ville det ha kommet i tillegg til uføretrygden fra folketrygden som er vist i figuren under.

 

#005

 

Eksempel 2: gradert uføregrad (50 prosent og 70 prosent)

Eksempelet er også illustrert i figuren under.

Lise har en gradert uføregrad på 50 prosent, og er 50 prosent i jobb. Hun mottar 50 prosent uføretrygd, 132 000 kr, dvs. 33 prosent av hennes tidligere lønn på 400 000 kr. Hun mottar full lønn for tiden hun jobber, 200 000 kr, altså 50 prosent av hennes tidligere lønn. Samlet inntekt og trygd for Lise blir 332 000 kr (132 000 kr + 200 000 kr), eller 83 prosent av hennes tidligere lønn (første søyle i figuren under).

Lise vil forsøke å jobbe litt mer enn 50 prosent, men beholder uføregraden på 50 prosent. Inntektsgrensen til Lise er ca. 240 000 kr (restinntekten i 50 prosent stilling + 0,4 G (0,4 G utgjør 39.943 kr per 1/5/19), altså ca. 240 000 kr (200 000 kr + 40 000 kr). Lise velger å forsøke seg i en 70 prosent stilling, noe som tilsvarer en lønn på 280 000 kr – altså ca. 40 000 kr mer enn inntektsgrensen hennes. Dermed blir uføretrygden til Lise noe redusert, til 106 000 kr, men hun beholder hele lønnsinntekten på 280 000. Det gir henne en samlet inntekt og trygd på 386 000 kr, eller 96 prosent av hennes tidligere inntekt (andre søyle i figuren under).

Senere får Lise endret sin uføregrad til 70 prosent, og har en restinntektsevne på 30 prosent. Hun får 70 prosent uføretrygd, 185 000 kr, som tilsvarer 46 prosent av hennes tidligere inntekt. I tillegg har hun 120 000 kr i lønn, altså 30 prosent av den tidligere lønnen på 400 000 kr. Totalt vil Lise ha en inntekt og trygd på 305 000 kr, 76 prosent av den tidligere inntekten hennes (tredje søyle i figuren under).

Lise forsøker å jobbe litt mer, i en 50 prosent stilling. Lise beholder fremdeles uføregraden på 70 prosent, men inntektsgrensen til Lise er nå ca. 160 000 kr (restinntekten i 30 prosent stilling + 0,4 G, altså ca. 160 000 kr(120 000 kr + 40 000 kr). Lønnsinntekten Lise har i 50 prosent stilling er 200 000 kr, altså 40 000 kr mer enn inntektsgrensen hennes. Derfor blir uføretrygden redusert, til om lag 158 000 kr, men hun beholder hele lønnsinntekten på 200 000. Totalt blir Lises samlede inntekt og trygd på 358 000 kr, dvs. 90 prosent av tidligere lønn (fjerde søyle i figuren under).

Det lønner seg altså å jobbe mer også for Lise som har gradert uføretrygd.

Dersom Lise sin arbeidsgiver har kjøpt uførepensjon, ville det ha kommet i tillegg til uføretrygden fra folketrygden som er vist i figuren under.

#005