Innhold

Uførepensjon fra arbeidsgiver

Artikkel

Uførepensjon er en forsikring som skal sikre arbeidstakeren ved redusert inntektsevne som følge av arbeidsuførhet. Uførepensjon er en valgfri dekning i privat sektor, og bedrifter kan derfor velge om de vil ha dette som et personalgode for sine ansatte.

Uførepensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg til uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjon kan også utbetales der folketrygden ikke gir dekning, for eksempel ved lave uføregrader. Det er store likheter mellom uføretrygd og uførepensjon. Begge blir avkortet mot arbeidsinntekt og begge beskattes som ordinær inntekt.

Uførepensjon i privat sektor er regulert i lov om tjenestepensjon kapittel 8 (lovdata.no).

Nivå på uførepensjonen

Uførepensjonen kan bygges opp av tre elementer; en grunndekning, en tilleggsdekning og et kronebeløp:

1. Grunndekning: Avtalen må ha en uføredekning for lønn mellom 0-12 G (G er folketrygdens grunnbeløp (nav.no) og reguleres årlig). Dette kalles gjerne for en grunndekning, og den kan maksimalt settes til 3 prosent av ansattes lønnsgrunnlag opptil 12 G.

2. Tilleggsdekning: I tillegg kan bedriften velge å dekke ekstra for ansatte som har inntekt mellom 6-12 G, ettersom folketrygden ikke gir uføredekning for denne delen av lønnen. Den maksimale ytelsen for tilleggsdekningen er 66 prosent av lønn mellom 6-12 G.

Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at uførepensjonen for lønn mellom 0-12 G (grunndekningen) må fastsettes på et nivå som ikke er uforholdsmessig lavt sammenliknet med uførepensjonen for lønn mellom 6-12 G (tilleggsdekningen). Det betyr at bedriften ikke kun kan kjøpe tilleggsdekning. 

3. Kronebeløp: Bedriften kan også velge å ha med et kronebeløp som er beregnet til 25 prosent av G, men likevel maksimalt 6 prosent av lønn mellom 0-12 G.
Bedriften kan velge et lavere tak enn 12 G som maksimalt inntektsnivå som uførepensjonen skal beregnes etter.

 

Det er også mulig for bedriften å velge at det skal gis barnetillegg til uførepensjonen som et tillegg for hvert barn under 18 år.

Elementene i uføretrygden er illustrert i figuren nedenfor (sammen med folketrygdens uføretrygd).

 

#005

Som det fremgår av figuren, gir folketrygden en god uføredekning for ansatte med lønn under 6 G. Dette bør bedriften være klar over dersom den vurderer å tilby uførepensjon for sine ansatte.

Uførepensjon er i dag et produkt som ikke gir rett til fripolise. At uførepensjonen ikke gir rett til fripolise betyr at ansatte kun er dekket av ordningen så lenge de er ansatt i bedriften, men ikke får med seg noen rettigheter fra ordningen etter at man har sluttet.  Loven åpner for produkt med fripolise, men det er for tiden ingen leverandører som tilbyr dette.

Tidligere rettigheter til uførepensjon blir hensyntatt
Uførepensjon samordnes med rettigheter de ansatte eventuelt har fra tidligere arbeidsforhold. Dette kan være rettigheter fra arbeidsgivere i privat (fripolise) og offentlig sektor (oppsatt rett).

Bedriften skal bare betale for den dekningen det er behov for etter at tidligere rettigheter er hensyntatt for at bedriftens ønskede nivå opprettholdes.

Dersom den ansattes rettigheter (helt eller delvis) ikke har blitt hensyntatt ved premieberegningen, skal det foretas reduksjon ved utbetalingen av uførepensjonen som hensyntar disse rettighetene. Det er særlig rettigheter fra offentlig sektor som kan være vanskelig å få hensyntatt ved premieberegningen. Beløp tilsvarende reduksjonen skal da tilføres bedriftens premiefond.

Dersom den ansatte har fått utbetalt for mye eller for lite uførepensjon, kan det foretas et etteroppgjør.

Uføregrad
En ansatt kan få inntektsevnen helt eller delvis nedsatt. Hvor mye inntektsevnen er nedsatt gjenspeiles i uføregraden. Den laveste uføregraden som gir utbetaling fra uføretrygd fra folketrygden (lenke til den ovenfor) er 50 prosent. I en uførepensjonsordning i privat sektor kan bedriften velge å sette grensen til minimum 20 prosent og maksimum 50 prosent.

Utbetaling
Uførepensjon utbetales vanligvis tidligst ett år etter inntektsevnen ble nedsatt. Som regel er man sykemeldt i ett år, og uførepensjon utbetales når retten til sykepenger opphører. I enkelte særlige tilfeller kan man få uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon før det har gått 12 måneder.

En ansatt har bare rett til uførepensjon dersom man har gjennomgått, eller forsøkt å gjennomgå, hensiktsmessig behandling og tiltak for å bedre arbeidsevnen.

Avkortning mot arbeidsinntekt
Uførepensjon avkortes (reduseres) mot arbeidsinntekt etter samme prinsipp som uføretrygd fra folketrygden. Den ansatte skal opplyse om forventet arbeidsinntekt, og om når det skjer endringer i denne. Selv om uførepensjon avkortes mot arbeidsinntekt, skal det alltid lønne seg for den ansatte å jobbe mest mulig.

Uføregraden blir ikke redusert, men utbetalingen av uførepensjonen reduseres, avhengig av den ansattes inntekt.

Utbetalingen av uførepensjonen opphører hvis man tjener mer enn 80 prosent av den inntekten en hadde før uførheten.

Dersom den ansatte har mottatt for mye uførepensjon (fordi man har hatt en annen arbeidsinntekt enn først antatt), vil dette bli korrigert i et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for mye uførepensjon, skal dette tilbakeføres til bedriftens premiefond.

Uførepensjon og alderspensjon i tjenestepensjonsordninger
Man opparbeider seg rett til alderspensjon fra en tjenestepensjon også når man er ufør. Dette sikres gjennom et lovpålagt innskuddsfritak/premiefritak. Dette er en obligatorisk forsikring der forsikringsselskapet overtar bedriftens innbetaling til pensjonsavtalen dersom en ansatt blir arbeidsufør.

Uførepensjon (og innskudds-/premiefritaket) stanser ved fylte 67 år, eller ved nådd særaldersgrense fastsatt i lov eller forskrift.

Uførepensjon i offentlig sektor
I offentlig sektor er det plikt å ha uførepensjon. Her ligger ytelsen på de maksimale satsene som er gitt for privat sektor.

Avkortning skjer på samme måte som i privat sektor, men dekningen samordnes ikke med rettigheter fra privat sektor.