Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Hva er bærekraftsrapportering og hvorfor må jeg vite om dette?

Bærekraftsrapportering handler om å skaffe data om miljøpåvirkning, sosiale forhold og økonomiske forhold for bedriften. EU vedtok i 2022 nye regler om dette, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som kan påvirke hvordan virksomheten din må behandle data om bærekraft.

  • 1
    Introduksjon
  • 2
    Hva er bærekraftsrapportering?
  • 3
    Nærmere om små og mellomstore bedrifters (SMB) stilling
  • 4
    Hvilke regelverk burde jeg kjenne til?
  • 5
    Særlig om det nye EU-direktivet (CSRD) om rapportering av bærekraft
  • 6
    Enkle og raske tips om bærekraft i din bedrift - på video
1

Introduksjon

Denne siden skal gi deg svar på de spørsmål du måtte ha i forbindelse med bærekraftsrapportering. Den vil ta et nærmere blikk på hvilke regelverk som regulerer tematikken, med særlig fokus på det nye direktivet fra EU om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold. Du får informasjon om de formelle kravene, og hva vi nå kan si om mulig påvirkning på små og mellomstore bedrifter (SMB). 

2

Hva er bærekraftsrapportering?

Bærekraftsrapportering handler om å skaffe data om visse dimensjoner ved et selskap. Et selskaps bærekraft kan vurderes langs disse tre dimensjonene:

  • Miljø – CO2-utslipp, bruk av råvarer, energi, vann, avfall og biologisk mangfold
  • Sosiale forhold – menneskerettigheter, arbeidsmiljø, sikkerhet, personvern, lokalsamfunn, opplæring og utdanning
  • Økonomiske forhold/eierstyring – for eksempel styresammensetning, transparens, politikk for å unngå korrupsjon og skatteplanlegging

Ikke alle elementer innenfor de tre dimensjonene vil være like viktige for alle. En bedrift må gjøre en vurdering av:

  • Hvordan er det bedriften påvirker omgivelsene – gjennom for eksempel CO2-utslipp, avfallshåndtering, oppfølging av arbeidsmiljø, ansvarlige innkjøp?
  • Hvordan påvirker regler og krav bedriftene – gjennom for eksempel klimaavgifter, ulike forbud og sosiale rettigheter?

Når en bedrift oppgir bærekraftsinformasjon, gjør den en vurdering av hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraftsforhold, inkludert leverandørkjedene. Den gjør også vurdering av hvilke krav utenfra som er vesentlig for bedriften og hvordan bedriften forholder seg til disse. Så må opplysninger og data sammenstilles og kunne presenteres, for eksempel i en rapport, på nettsidene eller andre steder der denne informasjonen er relevant. Store selskaper har et krav om å offentliggjøre en egen redegjørelse. En del selskaper velger også å sette egne strategier og mål, for eksempel CO2-utslippsreduksjonsmål, og rapporterer om progresjon for disse målene.

3

Nærmere om små og mellomstore bedrifters (SMB) stilling

Store selskaper i Norge har siden 1998 vært underlagt krav om å legge fram bærekraftsinformasjon. I dag må de redegjøre for deres påvirkning på miljø og klima, menneskerettigheter, korrupsjon og sosiale forhold. Stadig flere selskaper setter seg også konkrete bærekraftsmål, spesielt innenfor klima og miljø.

Men hva med mindre bedrifter? Vil de få flere krav og forventninger om oppfølging av bærekraft nå som bærekraftsmål, og spesielt klima og miljø, får stadig mer oppmerksomhet?

Små og mellomstore bedrifter (SMB) er virksomheter med færre enn 100 ansatte. Så langt ser det ut til at SMB får få nye formelle krav om bærekraftsrapportering. Det kan komme indirekte krav gjennom at større selskaper må ha data fra sine leverandører for å rapportere på verdikjeden, men per nå er det vanskelig å si i hvilket omfang og hvilke sektorer som eventuelt blir de mest aktuelle.

I tillegg til de formelle kravene vil bedrifter kunne møte forventninger til å framstille bærekraftsinformasjon, for eksempel fra kunder i leverandørkjeden – selv om dette ikke er lovpålagt, fra banker for å kunne kvalifisere til "grønne" lån, fra sluttkunder eller kanskje også over tid fra offentlige innkjøp.

Bærekraftsrapportering og informasjonsinnhenting er i stor grad et område i utvikling. Det er ikke nå gitt hva konsekvensene blir for SMB. Framover blir det viktig at rammeverk og forventninger som påvirker SMB-ene er av et hensiktsmessig omfang og greit å gjennomføre også med begrensede ressurser til å vurdere og framstille informasjon, og at hensikt og mål med informasjonen er klar.

Dagens praksis for bærekraftsinformasjon fra SMB

Små og mellomstore bedrifter har så langt vært ilagt få eller ingen direkte krav om å framsette bærekraftsinformasjon. Mange SMB oppgir heller ikke slik informasjon i dag. Bærekraftsrapportering og framstilling av data og informasjon kan være ressurskrevende, og det er ikke like åpenbart for alle hva fordelen er av å oppgi opplysninger om bærekraft. Her er det nok store forskjeller etter hva slags bedrift man har og hvilken sektor man driver i.

Små og mellomstore bedrifter i sektorer der det er mye oppmerksomhet rundt bærekraftsdata, og som for eksempel er leverandører til større bedrifter, vil kunne oppleve andre forventninger enn SMB i sluttbrukermarkedet i sektorer der det er lite oppmerksomhet rundt bærekraftspåvirkning. En undersøkelse blant SMB utført av Ny Analyse for Miljødirektoratet (2021) viser 44% mener at grønn omstilling er en mulighet for bedriften, 30% mener det er uten betydning, 11% mener det er en trussel og 15% vet ikke om det har noen betydning.

Kakediagram som viser SMB-statistikk

Endres rammeverket nå slik at SMB må endre sin praksis?

Større transparens og mer informasjon om bærekraft er nå blitt en del av politikken for å nå bærekraftsmål. Drivere for mer bærekraftsinformasjon fra bedrifter er både:

  • Formelle krav, gjennom mer regelverksutvikling på området, spesielt gjennom nye regler fra EU
  • Større forventninger fra kunder i leverandørkjeden, eiere, låneutstedere og sluttkunder til hva bedrifter skal kunne fremlegge av informasjon

Dette gjør at også små- og mellomstore bedrifter i større grad kan påvirkes av krav og forventninger om bærekraftsinformasjon. I direkte myndighetspålagte krav om bærekraftsrapportering kan SMB påvirkes enten direkte, gjennom nye krav i regelverket, eller indirekte, ved at kunder i leverandørkjeden pålegges å framstille informasjon om bærekraft i sine innkjøp.

4

Hvilke regelverk burde jeg kjenne til?

I denne delen av artikkelen vil det ses nærmere på både eksisterende regelverk og hvilke kommende regelverk du bør kjenne til, samt hvordan de vil påvirke SMB.

Eksisterende regelverk for informasjon om bærekraft

Kommende regelverk om bærekraftsrapportering

5

Særlig om det nye EU-direktivet (CSRD) om rapportering av bærekraft

EU vedtok i 2022 nye regler om bedrifters rapportering om bærekraftsforhold. Direktivet heter Corporate Sustainability Reporting Directive, forkortet CSRD. Direktivet endret EUs regnskapsdirektiv. De nye reglene vil bli innført i Norge fra og med regnskapsåret 2024 – med rapportering i 2025 – for de største foretakene og konsernene.

Et offentlig utvalg har vurdert innføringen i denne utredningen (regjeringen.no)

Kort sagt går reglene ut på at en del større foretak skal rapportere årlig om bærekraftsforhold. Reglene utdyper hva bærekraftsforhold er, hva man nærmere skal rapportere om og hvordan man skal rapportere. Rapportering skal dessuten bekreftes av revisor.

Reglene vil gjøre at det blir ett, felles rammeverk for rapportering av bærekraftsforhold.

Det du trenger å vite om det nye direktivet

6

Enkle og raske tips om bærekraft i din bedrift - på video

Her kan du se to korte filmer som gir deg nyttige og enkle råd om hvordan din bedrift kan bli bedre på bærekraft