EUs taksonomi

I 2020 la frem "The European Green Deal" – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans. Grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Taksonomi er et system som klassifiserer informasjon. Her dreier det seg om EUs klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. I denne artikkelen får du en forklaring på hva dette betyr og hvordan taksonomien vil påvirke norske bedrifter.

EUs tiltak for å fremme bærekraftig økonomisk aktivitet kan deles i tre

1. Rapporteringskrav: For foretak innenfor finans- og banksektoren, samt større foretak, vil det bli innført krav om rapportering på hvilke deler av omsetningen som kommer fra bærekraftige aktiviteter.
   
   
2. Nye regler: Bærekraft vil bli en del av regelverk for bank og finans. Disse sektorene må, i tillegg til kravene over, rapportere på andelen av produktene de tilbyr som tilfredsstiller kravene taksonomien setter. Dette omfatter blant annet forvaltning og risikostyring i forbindelse med bærekraftige investeringer.
   
   
   
3. Klassifisering av bærekraft: Som grunnlaget for tiltakene over vil EU innføre et klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter; EUs taksonomi.

Taksonomien skal definere hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som bærekraftig må den oppfylle følgende kriterier:

1) Bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensing
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Mer inngående informasjon om de seks miljømålene finner du i punktet under.

2) Ikke vil være til skade for noen av de andre miljømålene

3) Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter

For at en økonomisk aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig i EUs taksonomi, må den oppfylle ulike kriterier. Et av kriteriene er at aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av miljømålene, samtidig som den ikke er til skade for noen av de andre miljømålene.

Dette er en generell oversikt over miljømålene og hva hvert enkelt mål omfatter. For at det skal være mulig å kunne vurdere hvorvidt en spesifikk økonomisk aktivitet bidrar vesentlig eller ikke er til skade for hvert av målene, vil det offentliggjøres informasjon for ulike sektorer om hva kriteriene betyr for aktiviteter innenfor den sektoren. I første omgang har EU inkludert 13 sektorer i taksonomien, og de har publisert spesifikke kriterier for miljømål 1 og miljømål 2. Disse kriteriene har vi lenket til under de to målene (offentliggjort 21. april 2021).

Taksonomien og kriteriene for miljømålene er et dynamisk dokument, de vil fortsette å utvikles over tid, i lys av nye løsninger og teknologiske prosesser. Kriteriene vil vurderes jevnlig, noe som vil sikre at nye sektorer og aktiviteter, inkludert såkalte «overgangs»-aktiviteter kan bli lagt til over tid.

Bedriften må overstige to av tre terskler:

• Omsetning større enn 20 mill. Euro
• Balansesum større enn 40 mill. Euro
• 500 ansatte

Disse tersklene regnes per selskap og per konsern. Selskaper som er notert på Oslo Børs' markedsplass Euronext Growth (tidligere Merkur Market) er ikke omfattet. Merk at reglene for hvem som omfattes av taksonomien er under revisjon i EU. Det er ventet et forslag om nye regler i løpet av 2021.

Klassifiseringssystemet er ikke noen vurdering av "gode" eller "dårlige" bedrifter. Det er heller ikke noe forbud mot å drive noen typer av virksomhet. Det er heller ikke en vurdering av hvilke næringer man bør – eller ikke bør – investere i. Taksonomien regulerer bærekraftsvurderinger av økonomiske aktiviteter, ikke næringer som helhet.

Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i, eller låne penger til, en bedrift. Taksonomien omfatter rapporteringskrav, ikke miljøkrav. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er. At en økonomisk aktivitet ennå ikke er inkludert i taksonomien betyr ikke at aktiviteten er ikke-bærekraftig.

For å vurdere en enkeltaktivitet har EU laget regelverk for ulike sektorer. Det er viktig å understreke at det ikke er bedriften i sin helhet som vurderes, men de ulike aktiviteter bedriften gjennomfører. Det vil si at en bedrift kan ha forskjellige deler av sin virksomhet som oppfyller eller ikke oppfyller ulike kriterier.

Taksonomien er under utvikling og er ikke ferdigstilt enda. Så langt er det publisert regelverk for et utvalg av sektorer som skal gjøre det lett å vurdere om en økonomisk aktivitet fyller kriteriene.

Det er disse syv sektorene, som til nå er en del av regelverket og som vi vet har forutsetninger for å bli klassifisert som bærekraftige:

• Landbruk og skogbruk
• Eiendom, bygg og anlegg
• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• Transport og lagring
• Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning
• Industri
• Vannforsyning, avløp og renovasjon

Kriterier innenfor de to første miljømålene, begrensninger av klimaendringer og klimatilpasning, ble vedtatt i EU i desember 2021. Rapporteringsplikten for selskaper i EU trådte i kraft 1. januar 2022, slik at selskaper har rapportert for selskapsåret 2021.

For dette første rapporteringsåret er selskapene bare forpliktet til å rapportere på om de har aktiviteter som er innenfor disse to miljømålene eller ikke. Fra og med regnskapsåret 2022 må selskapene også rapportere på om de oppfyller kriteriene i taksonomien. Rapporteringen for 2022 er dermed den første fullstendige taksonomi-rapporteringen.

Taksonomiforordningen ble tatt inn i norsk lovverk 1. januar 2023, slik at norske selskaper nå har de samme formelle rapporteringsforpliktelsene som selskaper i EU.

EU er nå i prosess med å utforme kriterier for de fire siste miljømålene. EU-kommisjonen la fram sitt forslag til kriterier i april 2023. Disse har vært på offentlig høring, og vi forventer at kriteriene blir vedtatt i løpet av 2023.

Kommisjonens utkast til kriterier finnes her

Kriteriene som lages vil oppdateres jevnlig, for å kunne justere og utvikle taksonomien fortløpende. På denne måten vil taksonomien være dynamisk og endres i takt med utvikling innenfor bl.a. ny forskning og teknologi.
En ekspertgruppe nedsatt av Kommisjonen, Plattformen for bærekraftig finans, kom også i 2022 med forslag om å utvide taksonomi-systemet:

• Et konsept for taksonomi for sosiale forhold og eierstyring: Platform on Sustainable Finance’s report on social taxonomy
• Å utvide den gjeldende taksonomien for å definere aktiviteter som gjør skade, og aktiviteter som er i en overgangsfase: Platform on Sustainable Finance’s report on environmental transition taxonomy

Kommisjonen skulle opprinnelig komme med en beslutning om de vil gå videre med disse forslagene i løpet av høsten 2022, men har så langt ikke tatt noen avgjørelse om dette. Videre oppfølging av disse forslagene er usikker.

Informasjonen i tidslinjen vil oppdateres fortløpende. Det kan derfor være nyttig å vende tilbake til siden for å sjekke om det er lagt ut ny informasjon.

Informasjonen i tidslinjen vil oppdateres fortløpende. Det kan derfor være nyttig å vende tilbake til siden for å sjekke om det er lagt ut ny informasjon.

Desember 2020
Delegerte rettsakter for mål 1 (begrensninger av klimaendringer) og 2 (klimatilpasning) i taksonomien publiseres. Kommisjonen åpner for høring og mottar svar fra aktører i hele Europa.

Januar-mars 2021
Det europeiske rådet og parlamentet kommer med innvendinger til delegerte rettsakter for mål 1 og 2.

April 2021
Justert versjon av delegerte rettsakter for mål 1 og 2 offentliggjøres 21. april.

April-september 2021
EU-kommisjonen skal komme frem til et konkret format for rapportering på taksonomien (mål 1 og 2).

Juni 2021
Norsk lovforslag om åpenhet/bærekraft offentliggjøres, som kan tilrettelegge for iverksettelse av taksonomien i Norge. Forordning som beskriver hvordan informasjon skal offentliggjøres for finansielle og ikke-finansielle virksomheter som er omfattet av regnskapsdirektivet 2014/95EU.

Desember 2021
Kriterier for miljømålene for begrensning av klimaendringer og klimatilpasning vedtas i EU.

Januar 2022
Taksonomiforordningen trer i kraft i EU.

Finansmarkedsaktører må opplyse om hvor stor andel av et fond eller portefølje som anses å oppfylle kravene i taksonomien til kunder og investorer, og det skal rapporteres på aktiviteter som bidrar til mål 1 og 2.

Større bedrifter får også rapporteringsplikt på taksonomien og de skal rapportere om hvor stor andel av bedriftens omsetning og investeringer som kommer fra bærekraftige aktiviteter. Rapporteringsplikten vil gjelde for store foretak i EU i løpet av 2022, som betyr at i sin årsrapport i 2022 må store selskaper rapportere for regnskapsåret 2021.

Januar 2023
Taksonomien blir tatt inn i norsk lovverk.

April 2023
EU-kommisjonen kommer med forslag til kriterier innenfor de fire gjenstående miljømålene og sender disse på høring. Dette inkluderer:

• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og bekjempelse av forurensing
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

Høsten 2023
Kriterier for de fire gjenstående miljømålene vedtas i EU