Innhold

Dette er diskriminering i arbeidslivet

To mannlige og en kvinnelig arbeidstaker diskuterer på et verksted. Foto.

Det er forbudt med usaklig forskjellsbehandling, men ikke at all forskjellsbehandling er usaklig.

Diskriminering på arbeidsplassen er regulert i flere forskjellige lover. De viktigste bestemmelsene finner du i Arbeidsmiljøloven kapittel 13 og Likestillings- og diskrimineringsloven.

Usaklig forskjellsbehandling er forbudt enten det dreier seg om

  • kjønn
  • graviditet
  • permisjon ved fødsel eller adopsjon
  • omsorgsoppgaver
  • etnisitet, herunder nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk
  • religion
  • livssyn
  • funksjonsnedsettelse
  • seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
  • alder

Forbudet gjelder både direkte diskrimering av enkeltpersoner eller grupper, og såkalt indirekte diskriminering. Det vil si ordninger som gjelder for alle, men som i praksis bare rammer en gruppe. Et vanlig eksempel er arbeidsplasser som forbyr bruk av hodeplagg, og dermed i praksis utelukker kvinner som bruker hijab fra arbeidsoppgavene.

Det er imidlertid viktig å huske at det finnes mange tilfeller der det er saklig å forskjellsbehandle. Forskjellsbehandling er tillatt dersom den

  • har et saklig formål
  • er nødvendig for å nå formålet
  • ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles

Det er f.eks. ikke nødvendigvis usaklig å kreve at en bygningsarbeider er fysisk i stand til å klatre i stillaser. Derimot kan det etter omstendighetene være usaklig å vektlegge fysiske funksjonsnedsettelser dersom det dreier seg om en regnskapsjobb.

Det kan også være saklig å forskjellsbehandle på alder, om sikkerhetshensyn tilsier det, eller religion, dersom en spesifikk religion er særlig relevant i den aktuelle stillingen.

Den som blir utsatt for diskriminering kan kreve oppreisning etter Likestillings- og diskrimineringsloven eller Arbeidsmiljøloven,  og erstatning for økonomisk tap etter alminnelige erstatningsregler.