Åpenhetsloven: En menneskerettighetslov for næringslivet

Hovedformålet med loven er å "fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester".

Et virkemiddel for å oppnå dette formålet er åpenhet ved å "sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold".

Hovedformålet og virkemiddelet er viktige for å forstå og fastlegge de pliktene virksomhetene har etter loven.

Virksomheter skal selvsagt etterleve lovgivning i Norge og i de landene de har virksomhet. Mange av de selskapene som er omfattet av loven, er allerede omfattet av regnskapsloven § 3-3 c om redegjørelse for samfunnsansvar, blant annet menneskerettigheter. Kravene til den redegjørelsen ble skjerpet fra 1. juli 2021.

Virksomheter kan dessuten ha egne ambisjoner og forventinger fra andre, om ansvarlig opptreden.

Denne artikkelen gjelder bare forpliktelsene i åpenhetsloven.

Hvem gjelder åpenhetsloven for?

Loven gjelder for "virksomheter". Det gjelder flere kriterier for at man skal være en virksomhet med forpliktelser etter åpenhetsloven :

• Virksomheten må høre hjemme i Norge. Det vil si norske aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, stiftelser, foreninger, samvirkeforetak, ansvarlige selskaper osv.
  • Også utenlandske virksomheter er omfattet, hvis de er skattepliktige til Norge.
• Virksomheten må tilby varer og tjenester, i eller utenfor Norge. Det spiller ingen rolle hva slags varer eller tjenester det er snakk om, eller hvem kundene er.
• Loven gjelder bare "større" virksomheter. Det omfatter blant annet alle allmennaksjeselskaper og selskaper som er notert på børs eller regulert markedsplass, i Norge eller i utlandet.
  • Også andre virksomheter regnes som "større" hvis de på balansedagen, som er 31.12. for de fleste, overskrider to av disse tre tersklene:
• Salgsinntekt på 70 mill. kroner
• Balansesum på 35 mill. kroner
• Gjennomsnittlig 50 årsverk i regnskapsåret

Dette er de samme tersklene som gjelder for plikten til å utarbeide årsberetning etter regnskapsloven.

Loven gjelder nemlig også for et morselskap, hvis det overstiger tersklene ovenfor når man ser morselskap og alle datterselskaper – både norske og datterselskaper – under ett.

Og hvis et morselskap først er omfattet av loven, skal aktsomhetsvurderingene "omfatte risiko knyttet til både morselskap og datterselskapenes aktiviteter", uavhengig av hvor datterselskapene er registrert.

I praksis vil loven derfor langt på vei gjelde for alle selskaper i konsern, når tersklene er oversteget for selskapene sett sammen.

Merk at "morselskap" ikke nødvendigvis trenger å være et "selskap". På samme måte som etter regnskapsloven, kan et morselskap være en stiftelse, forening e.l., som har regnskapsplikt.

Virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven skal blant annet kartlegge leverandørkjedene sine. Det betyr at også kundene deres må regne med å bli spurt om forhold som gjelder menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, selv om loven ikke gjelder direkte for dem.

Kort om aktsomhetsvurdering

Hovedforpliktelsen i loven består i å utføre såkalte aktsomhetsvurderinger, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Loven gjelder likevel også for virksomheter som ikke er flernasjonale.

Aktsomhetsvurderinger (due diligence) er egentlig et navn på den prosessen – de aktivitetene – virksomhetene skal utføre for å kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Kort sagt går prosessen ut på å

• sørge for at virksomheten er bevisst det ansvaret den har
• gjøre seg kjent med virksomhetens påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• sette i verk tiltak for å redusere faktisk eller mulig negativ påvirkning
• følge med på om tiltakene virker
• informere om tiltak og hvordan de virker
• sørge for gjenoppretting der skade er skjedd

Prosessen gjelder ikke bare virksomheten selv, men også forhold den bidrar/medvirker til og forhold den er knyttet til gjennom leverandører og underleverandører.