Nye regler om kjønnssammensetning i styret

Før sommeren 2023 la regjeringen frem et lovforslag om krav til kjønnsbalanse i styrer i de vanligste foretaksformene. Ifølge Nærings- og fiskeridepartementets pressemelding må de første selskapene sørge for kjønnsbalanse i styrene i løpet av 2024.

Det er ventet at Stortinget behandler forslaget høsten 2023.

Nedenfor er en oversikt over forslagene, men det kan bli endringer når Stortinget behandler dem. Det vil også bli fastsatt forskrifter med flere detaljerte regler.

Hvilke foretaksformer gjelder reglene for?

De nye reglene gjelder for aksjeselskaper (AS), ansvarlige selskaper (ANS/DA), visse stiftelser, samvirkeforetak og boligbyggelag.

Fra før gjelder det regler om kjønnsbalanse for allmennaksjeselskaper (ASA), statsaksjeselskaper (eid av staten 100 pst, direkte eller indirekte), statsforetak (SF), kommunalt kontrollerte aksjeselskaper og stiftelser der det offentlige oppnevner styremedlemmer.

Reglene gjelder per foretak, ikke per for eksempel konsern sett samlet.

Hvor store foretak gjelder reglene for?

Det er forskjellige terskler for de ulike foretaksformene. Tersklene vil bli innført gradvis, fra 2024 til 2028, se nærmere nedenfor.

For aksjeselskaper er tersklene drifts- og finansinntekter over 50 mill. kroner eller flere enn 30 ansatte. Det er tilstrekkelig at én av tersklene er overskredet (enten-eller).

For ansvarlige selskaper gjelder reglene bare der samtlige deltakere i selskapet er juridiske personer. Ellers er tersklene som for aksjeselskaper.

Når det gjelder stiftelser, er det tre kategorier reglene gjelder for:

• Næringsdrivende stiftelser
• Stiftelser som har utdeling til formål etter vedtektene
• Stiftelser der kommune eller fylkeskommune skal oppnevne minst ett styremedlem

Disse stiftelsene er omfattet av reglene uavhengig av inntekter og ansatte.

For samvirkeforetak er tersklene de samme som for aksjeselskaper – men reglene gjelder også når foretaket har flere 500 medlemmer.

For allmennaksjeselskapene gjelder det kvotering som i dag, uavhengig av inntekter og ansatte, men det er foreslått noen justeringer av teksten i allmennaksjeloven.

For boligbyggelag er tersklene de samme som for aksjeselskaper, men reglene gjelder også for boligbyggelag med flere enn 500 andelseiere.

Tersklene måles per balansedagen, som for de fleste er 31. desember. Det vil komme egne regler om hvordan man beregner drifts-/finansinntekter, som kan komme til å omfatte for eksempel utbytte fra datterselskaper.

Ved beregning av ansatte gjelder det samme som ved de ansattes valg av styrerepresentanter, dvs. at ansatte i mer enn halv stilling regnes som én ansatt, mens andre regnes som en halv.

Hvor mange styremedlemmer må det være av hvert kjønn?

Reglene gjelder bare når styret har tre eller flere medlemmer.

For styremedlemmer som ikke er valgt av de ansatte skal kjønnsbalansen være slik:

Hvis aksjonærene velger elleve eller flere styremedlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.

Hva gjelder for varamedlemmer?

For varamedlemmer som ikke er valgt av de ansatte, gjelder det samme som for styremedlemmene. Dvs. har man tre varamedlemmer, skal begge kjønn være representert osv.

Hva gjelder for styrerepresentanter som blir valgt av de ansatte?

Terskelen for de ansattes rett til å velge styremedlemmer er den samme som før: Retten gjelder når selskapet har flere enn 30 ansatte.

Hvis de ansatte skal velge tre eller flere styremedlemmer, skal begge kjønn være representert blant dem de velger. Det gjelder også for varamedlemmene.

Hvis et kjønn utgjør mer enn 80 prosent av de ansatte, er det ikke krav til kjønnsbalanse blant de styremedlemmene og varamedlemmer de ansatte velger.

I selskaper med flere enn 200 ansatte er de ansatte alltid representert i styret. En egen regel gjelder da: Kjønnsbalansen blant de ansattevalgte styremedlemmene og varamedlemmene skal være den samme som for de aksjonærvalgte, slik det er beskrevet ovenfor og selv om et av kjønnene utgjør mer enn 80 av de ansatte. For selskaper der de ansatte velger fire eller fem styremedlemmer, må to av dem dermed ha samme kjønn.

Hvis de nye reglene trer i kraft i løpet av funksjonstiden for representanter valgt av de ansatte, er det likevel ikke nødvendig med nyvalg. Først når funksjonstiden løper ut (annethvert år), må reglene etterleves ved valget.

Når gjelder reglene fra?

Man blir omfattet av reglene hvis man overstiger tersklene på balansedagen. Kjønnsbalansen i styret må være opprettet senest én måned etter at første ordinære generalforsamling (etter balansedagen) er holdt. For foretak med regnskapsår som følger kalenderåret, vil 30. juli være absolutt siste dato for etterlevelse.

Overgangsreglene er slik:

I 2024 må kravene innfris av foretak med mer enn 100 mill. kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

I 2025 må reglene etterleves også av aksjeselskap med flere enn 50 ansatte, samvirkeforetak og boligbyggelag med flere enn 500 medlemmer eller andelseiere, og for stiftelser som ikke har krav til kjønnsbalanse allerede i dag.

I 2026 blir terskelen for ansatte senket til 30 ansatte.

I 2027 blir terskelen for inntekter senket til 70 mill. kroner.

I 2028 blir terskelen for inntekter senket til 50 mill. kroner.

Hvordan blir det ført tilsyn med at reglene blir overholdt?

Foretakene har plikt til å registrere styremedlemmer og varamedlemmer i Foretaksregisteret. Det er lagt opp til at foretakene skal gi en selverklæring, dvs. at man må krysse av i en melding til Foretaksregisteret, om foretaket er pliktig til å ha kjønnsbalanse i styret. Registrering av nye styremedlemmer vil bare godkjennes hvis kravet om kjønnsbalanse er oppfylt.

Hva er konsekvensene av at man ikke følger reglene?

Hvis styret ikke er riktig sammensatt, kan det gjøre at beslutninger i styret er ugyldige. Foretak (unntatt stiftelser og ansvarlige selskaper) kan også bli tvangsoppløst etter beslutning i tingretten.

Må foretak endre vedtekter og avtaler?

De nye reglene vil gjelde uavhengig av hva vedtekter og avtaler mellom eiere går ut på. Det kan derfor være fornuftig å vurdere om vedtekter og avtaler er i tråd med de nye reglene, slik at man kan tilpasse dem til det som vil gjelde i lovgivningen.