Innhold

Om verneombud

Ofte stilte spørsmål om valg av verneombud

Regionale verneombud

Det finnes Regionale Verneombud i Bygg- og anleggsbransjen, samt innen hotell, restaurant og renhold. De har litt forskjellig organisering, men felles for ordningene er at det er etablert verneombud som reiser rundt på de forskjellige lokasjonene.

Formål 
Ordningen med regionale verneombud har til formål å styrke virksomhetenes vernearbeid og bidra til at det opprettes velfungerende vernetjeneste i tråd med kravene i Arbeidsmiljøloven. Ordningen er et tiltak i arbeidet mot sosial dumping i utsatte bransjer. Du kan lese mer på Arbeidstilsynets sider.

Hva er forskjellen på tillitsvalgt og verneombud?

Mange blander sammen rollen som verneombud og rollen som tillitsvalgt, men dette er to forskjellige roller. I noen tilfeller er verneombudet og den tillitsvalgte en og samme person. Dette er ikke ulovlig, men da må vedkommende være nøye med å skille på rollene.

Tillitsvalgtordningen er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Den tillitsvalgte skal som regel ivareta arbeidstaker når det gjelder rettigheter i henhold til kontrakter, tariffavtaler ol.

Må vi ha verneombud?

Alle virksomheter som er omfattet av Arbeidsmiljøloven skal i utgangspunktet ha et verneombud, se Arbeidsmiljølovens §6-1.

Unntak: Virksomheter med færre enn 10 ansatte kan lage en skriftlig avtale med de ansatte om en annen ordning. Som hovedregel skal det velges verneombud i alle virksomheter. Alle arbeidstakere skal telle med, herunder fast ansatte (heltid og deltid), midlertidig ansatte og innleide. En slik avtale må være skriftlig og inneholde en beskrivelse av hvordan vernearbeidet konkret skal ivaretas. Eksempler på hva som avtalen må inneholde: nødvendige arbeidsmiljøtiltak, møtepunkt, hvordan vernespørsmål tas opp, hvordan risikoforhold håndteres, arbeidsgivers plikter, ansattes medvirkningsplikt mm.

Avtaleperioden skal være maksimalt to år og avtalen må inneholde hvem som er de ansattes representant eller kontaktperson. Hvis virksomheten inngår avtale om annen ordning, må alle ansatte signere avtalen. Arbeidsgiver må sørge for at alle ansatte har fått nødvendig opplæring og informasjon om vernearbeidet. Dersom virksomheten endrer antall ansatte slik at det blir 10 ansatte eller mer i løpet av avtaleperioden, må det velges verneombud. Arbeidstilsynet kan ved tilsyn og ut fra vurdering av risikoforhold, pålegge virksomheter med færre enn 10 ansatte å velge verneombud.

Kan fagforeningen kreve å velge verneombudet alene?

Dersom en lokal fagforening alene organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan fagforeningen utpeke verneombudet. I tilfeller hvor flere fagforeninger til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke verneombudet. "Hvordan velge…"

Hvem skal velge verneombud?

Det er de ansatte som skal velge verneombud. Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Les mer under "Hvordan velge..."

Ingen vil være verneombud, hva gjør jeg?

Dersom de ansatte ikke klarer å velge et verneombud, kan arbeidsgiver utpeke et verneombud. Det utpekte verneombudet skal fungere til de ansatte klarer å velge et verneombud, men ikke lengre enn to år. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at krav om verneombud oppfylles.

Hva er et hovedverneombud?

I virksomhet med flere verneombud skal det være hovedverneombud. Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudenes arbeid. Hvis det er tvil om hvilket verneombud en sak hører inn under, kan hovedverneombudet avgjøre dette.

Når må vi ha hovedverneombud

I virksomheter med flere verneombud, skal det velges hovedverneombud. Hovedverneombudet kan velges blant ett av verneombudene eller en annen person som har eller har hatt tillitsverv i virksomheten.

Valget kan enten skje ved at verneombudene velger hovedverneombudet, eller ved at lokale fagforeninger utpeker hovedverneombudet etter bestemte regler.

Hvilke oppgaver skal hovedverneombudet ha?

Hovedverneombudets sentrale oppgave er å samordne verneombudenes arbeid. Ut over dette har ikke hovedverneombudet noen alminnelig myndighet til å styre eller bestemme over det enkelte verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal med andre ord ikke utøve verneombudets funksjon når verneombudet fungerer tilfredsstillende på sitt område. Hvis det er tvil om hvilket verneombud en sak hører inn under, kan hovedverneombudet avgjøre dette. Ellers gjelder de samme regler for hovedverneombud som for verneombud. Hovedverneombud skal sitte i AMU der dette finnes.

Hvordan velger vi verneombud?

Verneombudet skal velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virksomhetens forhold, og alle ansatte har stemmerett, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder. Verneombudet velges for to år av gangen. Valget skjer enten ved flertallsvalg blant de ansatte eller ved at det utpekes av lokale fagforeninger etter bestemte regler.

Valget ledes av et valgstyre for hele virksomheten. Valgstyret skal bestå av fra en til tre personer. Valgstyret utpekes av arbeidsmiljøutvalget. I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, utpekes valgstyret av lokal fagforening. Er det flere lokale fagforeninger, utpekes valgstyret av fagforeningene i fellesskap. Blir fagforeningene ikke enige, utpekes valgstyret av arbeidsgiveren. Finnes det ingen lokale fagforeninger, utpekes valgstyret av arbeidsgiveren. Enhver arbeidstaker har rett til å foreslå kandidater.

(Mer om valg er beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Hvor mye tid skal verneombudet ha til sitt arbeid?

Verneombudet skal ha den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Det kan skilles mellom mer rutinemessige oppgaver og tilfeller hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner i arbeidet. Dette gjelder også hovedverneombud.

Hvem avgjør hvor mye tid som er nødvendig?

I utgangspunktet er det verneombudet som selv avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig. Oppstår det tvist om dette kan Arbeidstilsynet kontaktes for avgjørelse. Dette gjelder også hovedverneombud.

Om BHT og AMU

Må min bedrift ha bedriftshelsetjeneste?

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning gir bestemmelser om hvilke bransjer/næringer som skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Dersom din virksomhet tilhører en såkalt pliktbransje, må du forsikre deg om at dere har avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Hvordan velger jeg bedriftshelsetjeneste?

Forskrift om administrative ordninger stiller blant annet krav til kvaliteten i bedriftshelsetjenester. Alle bedriftshelsetjenester skal være godkjent av Arbeidstilsynet. På Arbeidstilsynets sider finnes oversikt over alle godkjente bedriftshelsetjenester. Det som er viktigst er å velge en bedriftshelsetjeneste som kjenner din bransjes utfordringer på arbeidsmiljøområdet.

Se også NHOs veileder om valg av bedriftshelsetjeneste for forslag til sjekkpunkter og avtale om helsekontroller ved inngåelse av ny avtale med bedriftshelsetjeneste. Veileder finner du her.

Hva bør det koste?

Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hvor mye det koster, men det er viktig at man går igjennom hva man får igjen for pengene. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår på det nivået virksomheten har behov for. Det anbefales derfor å bruke tid på å lage en skikkelig kontrakt som beskriver hva som skal leveres, samt at man lager periodevise handlingsplaner og rapporter. Se NHOs veileder om valg av bedriftshelsetjeneste for mer informasjon og eksempler.

Er alle ansatte omfattet av kravet om BHT?

En del virksomheter er registrert i flere næringskoder. Det er hovednæringskode som er avgjørende for om virksomheten er omfattet av krav om bedriftshelsetjeneste eller ikke. Dersom det bare er en liten del av virksomheten som er i en næringskode som ikke er omfattet av kravet (f.eks. en administrativ avdeling i en produksjonsbedrift), anbefales det at hele bedriften er med i bedriftshelsetjenesteordningen for at bedriftshelsetjenesten best skal kunne bistå med en helhetlig tilnærming til HMS-arbeidet.  Men dersom det er motsatt, dvs. at det er en liten avdeling i en større bedrift som har en næringskode som utløser krav om tilknytning til bedriftshelsetjenesten, er kravet knyttet til den virksomheten som drives i den aktuelle delen av bedriften. I et slikt tilfelle behøver altså ikke hele bedriften å være omfattet av kravet om bedriftshelsetjeneste.

Kan alle i bedriften kontakte BHT uten å spørre arbeidsgiver?

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelse fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling.

I dette ligger at arbeidsgiver må tilrettelegge for at verneombudet eller andre ansatte i virksomheten kan kontakte bedriftshelsetjenesten ved behov. Rutiner rundt dette bør utarbeides i den enkelte virksomhet, hvor avtalen mellom bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver er et naturlig utgangspunkt. Innholdet og omfanget av rutinene bør arbeidsgiver og representanter fra de ansatte arbeide frem i fellesskap, og det kan være hensiktsmessig at bedriftshelsetjenesten bistår i dette arbeidet. (kilde: Arbeidstilsynet.)

Nyhetsbrev

Få nyheter på epost

Her kan du melde deg av og på vårt nyhetsbrev som kommer ut hver uke.

Takk for påmeldingen!

Meld deg på ett oppsummert nyhetsbrev:

 

Meld deg på 1 nyhetsbrev: