Innhold

Hvilke regler gjelder for arbeidet på hjemmekontor?

Mann ved bord som jobber på laptop

Regulering av arbeid på hjemmekontor under korona.

Mange arbeidstakere arbeider hjemme som følge av smittesituasjonen. Det kan da være uklart hvilke regler som regulerer arbeid på hjemmekontor. Om "hjemmekontorforskriften" gjelder, avhenger av hjemmekontorordningens varighet, fasthet og omfang.

Råd fra myndighetene oppdatert 30. januar 2021:
Nasjonale anbefalinger fra 4. januar 2021, og inntil videre: Regjeringen anbefaler hjemmekontor for alle som har mulighet til dette. 

Fra 23. januar 2021 har regjeringen i tillegg fastsatt forsterkede smitteverntiltak i ti østlandskommuner. Disse er inntatt i covid-19-forskriften § 16a . Les mer om disse reguleringene her.

Fra 24. januar 2021 har regjeringen i tillegg fastsatt forsterkede smitteverntiltak i 15 randsonekommuner. Disse vil inntas i covid-19-forskriften § 17. Les mer om disse reguleringene her.

Merk likevel at det er varslet endrede tiltak fra 3. februar 2021, og endringer i hvilke kommuner som omfattes av disse tiltakene. Les mer om disse tiltakene her.  

Merk at enkelte kommuner kan ha andre og strengere reguleringer. Hvis din kommune har påbud om bruk av hjemmekontor, så vil dette gjelde. Det er derfor viktig å sette seg inn i hva som gjelder i din kommune i tillegg. 

Få en oversikt over kommunale reguleringer her.

 

Etter NHOs oppfatning kan det i en situasjon hvor myndighetene pålegger bruk av hjemmekontor ikke kreves at partene må bli enige om bruk av hjemmekontor. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensen av de ulike reglene, og peker på de forholdene som avgjør hvilke regler som gjelder.

Arbeidsmiljøloven som et utgangspunkt

Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for regulering av arbeidsforhold i privat sektor. Det er likevel enkelte forskrifter som supplerer eller gjør unntak fra noen av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem er et slikt eksempel. Forskriften gjelder for "arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem", med mindre arbeidet er "kortvarig eller tilfeldig".

Når er hjemmearbeidet "kortvarig eller tilfeldig"?

Det at forskriften ikke gjelder når hjemmearbeidet er "kortvarig eller tilfeldig", betyr blant annet at:

  • forskriften gjelder ved jevnlig hjemmearbeid som en fast ordning, for eksempel ved enighet om hjemmekontor hver fredag.
  • forskriften ikke gjelder hvis arbeidstaker kun leilighetsvis tar med seg arbeid hjem, eller ved enighet om hjemmekontor i en kortere periode på grunn av spesielle omstendigheter.

Utover de klare eksemplene over, er det vanskelig å gi et generelt svar på når forskriften gjelder, og om den for eksempel gjelder når hjemmearbeidet er pålagt av hensyn til smittevern. Hvis arbeidstakerne sitter på hjemmekontor i flere måneder, er ikke hjemmekontoret "kortvarig". Spørsmålet er likevel om hjemmearbeidet har karakter av å være "tilfeldig". Her kan bakgrunnen for, og årsaken til, hjemmearbeidet få betydning. Hvis årsaken til hjemmearbeidet er et myndighetspålegg i en begrenset periode av hensyn til smittevern, kan det etter NHOs oppfatning tilsi at forskriften ikke regulerer hjemmearbeidet.

Hver hjemmekontorsituasjon må altså vurderes konkret. Det sentrale er om hjemmearbeidet har karakter av å være varig, fast og omfattende. Varig, fast og omfattende bruk av hjemmekontor reguleres av forskriften. Det er ikke et krav om at hjemmearbeidet må utgjøre en bestemt prosent eller at det på forhånd er bestemt når og hvor mye det skal arbeides hjemmefra. Arbeids- og sosialdepartementet har i et notat fra november 2020 uttalt at det heller ikke kan utelukkes at forskriften også kan regulere hjemmekontor som er myndighetspålagt.

Hva er konsekvensen av at forskriften regulerer arbeidet?

Formålet med hjemmekontorforskriften har vært å lage forenklede regler som passer bedre i en situasjon hvor arbeidstaker ikke utfører arbeid på arbeidsplassen. Det er derfor en del kapitler i arbeidsmiljøloven, særlig når det kommer til arbeidsmiljø og HMS, som ikke gjelder på hjemmekontor. Utgangspunktet etter forskriften er likevel at arbeidsmiljøloven gjelder med de presiseringer og unntak som følger av forskriften. Nedenfor gir vi en oversikt over de mest aktuelle presiseringene og unntakene i forskriften.

Det er viktig å være oppmerksom på at en del av de spørsmålene som gjerne oppstår ved hjemmearbeid verken reguleres i arbeidsmiljøloven eller i hjemmekontorforskriften. Forskriften regulerer for eksempel ikke adgangen til å kreve eller å pålegge hjemmekontor, og den har heller ikke detaljerte regler om hvem som skal betale for utstyr og utgifter i en hjemmearbeidssituasjon. NHO oppfordrer til tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og ansatte for å finne gode løsninger som ivaretar både bedriften og den enkeltes behov.

Hva gjelder når forskriften regulerer hjemmearbeidet?

Krav om skriftlig avtale: Det skal som utgangspunkt inngås en egen skriftlig avtale om hjemmearbeidet. Avtalen skal blant annet regulere omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstid, forventet varighet, drift og vedlikehold av utstyr mv. Når hjemmekontor er en konsekvens av et myndighetspålegg, kan det bli utfordrende å inngå slike avtaler. Hjemmekontor er ikke da noe arbeidsgiver og arbeidstaker står fritt til å avtale, og ingen hadde sett for seg dagens situasjon da forskriften ble laget. Etter NHOs oppfatning kan avtalekravet derfor ikke gjelde fullt ut. Det kan for eksempel ikke kreves at det inngås en egen avtale om at ansatte skal bruke hjemmekontor så lenge hjemmekontor er pålagt av myndighetene. Vi anbefaler likevel å lage noen skriftlige retningslinjer om hva som gjelder når de ansatte arbeider hjemmefra, for eksempel knyttet til arbeidstid og tilgjengelighet.

Arbeids- og sosialdepartementet arbeider for tiden med problemstillingen om hvordan forskriften kan/skal tilpasses den situasjonen at smittevern forutsetter hjemmearbeid.

Arbeidsgivers styringsrett: Styringsretten gjelder også i en situasjon hvor arbeidstaker arbeider hjemme. Dette innebærer arbeidsgiver har rett til å lede, kontrollere, organisere og fordele arbeidet. Styringsretten gir blant annet arbeidsgiver rett til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres, og hvordan arbeidet skal organiseres. Arbeidsgiver kan også ensidig foreta endringer, så lenge endringene er innenfor rammen av styringsretten. Merk likevel at bedrifter kan være forpliktet til å drøfte endringer med tillitsvalgte og verneombud.

Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø – så langt det er mulig: Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, har arbeidstaker selv størst innflytelse. Arbeidsgiver har ikke tilgang til arbeidstakers private hjem uten vedkommendes samtykke. Det innebærer at arbeidsgiver heller ikke pålegges større plikter enn at bedriften, så langt praktisk mulig, skal forsikre seg om at arbeidstaker har et forsvarlig arbeidsmiljø. Det er viktig å være oppmerksom på at kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø omfatter både fysiske og psykiske forhold.

Unntak fra flere bestemmelser: Arbeidsmiljøloven kapittel 2 (arbeidsgivers og arbeidstakers plikter), kapittel 3 (virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet) med unntak av § 3-1, og kapittel 4 (krav til arbeidsmiljøet) gjelder ikke for arbeid på hjemmekontoret.

Arbeidstakers medvirkningsplikt: Arbeidstaker skal medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø.

Internkontroll: Arbeidsgiver skal, som ellers, følge reglene om systematisk arbeidsmiljøarbeid (internkontroll). Internkontrollarbeidet skal vise at virksomheten har ansatte som utfører hjemmearbeid.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg: Så langt det er praktisk mulig, skal verneombud og arbeidsmiljøutvalg ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø. I tillegg skal de medvirke til at arbeidsmiljøforholdene i hjemmet er omfattet av internkontrollsystemet.

Egne regler om arbeidstid: Det er egne regler om arbeidstid, der en rekke av arbeidsmiljølovens bestemmelser fravikes. Nedenfor gis en kort oversikt over hva som gjelder.

Alminnelig arbeidstid
Det alminnelige kravet om 40 timers arbeidsuke gjelder ved arbeid på hjemmekontor. Det er likevel viktige å være oppmerksom på at mange bedrifter har tariffavtaler eller arbeidsavtaler hvor den ukentlige arbeidstiden er redusert til eksempelvis 37,5 timer. I slike tilfeller er det tariffavtalen som gjelder, såfremt arbeidet omfattes av tariffavtalen. I tillegg presiserer forskriften at pålagt arbeid utover alminnelig arbeidstid er overtid.

Arbeidstiden i løpet av en firemånedersperiode skal ikke overstige 48 timer i gjennomsnitt i uken, inklusiv overtid. Når man beregner antall timer i firemånedersperioden, skal både arbeidstiden i hjemmet og utenfor hjemmet tas i betraktning.

Nattarbeid
Nattarbeid er definert som arbeid mellom klokken 2300 og 0600, eller 2400 og 0700. Hvis arbeidstakeren hovedsakelig utfører arbeid om natten, er det i tillegg krav om at vedkommende ikke skal arbeide mer enn 8 timer i døgnet.


Les mer om hjemmekontor på Arbeidstilsynets nettside