Innhold

Hvilken lov eller forskrift regulerer arbeidet på hjemmekontor?

Artikkel

Mann ved bord som jobber på laptop

Regulering av arbeid på hjemmekontor under korona.

Arbeidsmiljøloven er utgangspunktet for regulering av arbeidsforhold i privat sektor. Det er likevel enkelte forskrifter som supplerer eller gjør unntak fra noen av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem er et slikt eksempel.

Forskriften gjelder for "arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem", med mindre arbeidet er "kortvarig eller tilfeldig".

Når er hjemmearbeidet "kortvarig eller tilfeldig"?

Forskriften beskriver ikke når hjemmearbeidet er "kortvarig eller tilfeldig". Det er likevel klart at forskriften gjelder ved jevnlig hjemmearbeid som er en fast ordning, for eksempel hvis man har blitt enige om at arbeidstaker skal ha hjemmekontor hver fredag. På den annen side er det klart at forskriften ikke gjelder i tilfeller hvor arbeidstaker leilighetsvis tar med seg arbeid hjem, eller hvis arbeidsgiver og arbeidstaker for eksempel avtaler at arbeidstaker skal ha hjemmekontor i en kortere periode på grunn av spesielle omstendigheter.

Forskriftens virkeområde blir mer uklart i de tilfeller hvor hjemmearbeidet strekker seg over flere måneder. I en slik situasjon er det vanskelig å si at hjemmearbeidet er "kortvarig". Det må likevel vurderes om arbeidet er "tilfeldig" før man konkluderer om forskriften regulerer hjemmearbeidet. Ved vurderingen av om arbeidet er "tilfeldig", vil både bakgrunnen for og årsaken til hjemmearbeidet kunne få betydning. Hvis årsaken til at arbeidstaker jobber på hjemmekontor er at dette er myndighetspålagt i en begrenset periode av hensyn til smittevern, kan det etter NHOs oppfatning være et argument for at forskriften ikke kommer til anvendelse.

Forskriften kan likevel regulere hjemmekontor i disse situasjonene. Arbeids- og sosialdepartementet har i et notat fra november 2020 uttalt at det ikke er utelukket at også myndighetspålagt hjemmekontor kan omfattes av forskriften. Videre har man angitt noen forhold som kan få betydning ved vurderingen av om forskriften regulerer arbeid på hjemmekontor:

  • Hjemmekontorordningen må ha en viss varighet, fasthet og omfang for at forskriften skal regulere hjemmearbeidet. Når ordningen med hjemmekontor er fast, uavhengig av omfang, vil forskriften regulere hjemmearbeidet, men omfanget vil kunne påvirke om ordningen anses for å være "fast".
  • Delvis hjemmearbeid i en midlertidig periode kan føre til at forskriften regulerer hjemmearbeidet.
  • Det er ikke krav om at hjemmearbeidet må utgjøre en bestemt prosent for at forskriften skal regulere hjemmearbeidet. Ordningen må heller ikke fastsette når og hvor mye det skal arbeides hjemmefra for at forskriften skal være aktuell.
  • Pålagt hjemmearbeid fra myndighetene grunnet en utenforliggende omstendighet, som f.eks. koronasituasjonen, utelukker ikke at forskriften regulerer hjemmearbeidet. Her må den enkelte bedrift vurdere om det konkrete hjemmearbeidet er "kortvarig eller tilfeldig". Hvis arbeidet er "kortvarig eller tilfeldig", basert på varighet, fasthet og omfang, vil ikke forskriften komme til anvendelse.
  • Det enkelte tilfelle må vurderes konkret.
Hva er konsekvensen av at forskriften regulerer arbeidet?

Hvis man kommer frem til at forskriften regulerer hjemmearbeidet, er det viktig å kjenne til hvilke konsekvenser dette får for det enkelte arbeidsforhold. Utgangspunktet etter forskriften er at arbeidsmiljøloven gjelder med de presiseringer og unntak som følger av forskriften. Det er særlig på arbeidsmiljøområdet at flere av arbeidsmiljølovens kapitler ikke gjelder ved hjemmekontor.

Forskriften gir ikke noen uttømmende regulering av alle de spørsmålene som kan oppstå ved bruk av hjemmekontor. Forskriften regulerer for eksempel ikke selve adgangen til å kreve eller å pålegge hjemmekontor, og den har heller ikke detaljerte regler om hvem som skal betale hva i en hjemmearbeidssituasjon. NHO oppfordrer til tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og ansatte for å finne gode løsninger som ivaretar både bedriften og den enkeltes behov.

Nedenfor gis en oversikt over de mest aktuelle presiseringene og unntakene i forskriften

Krav om skriftlig avtale: Det skal inngås en egen skriftlig avtale om hjemmearbeidet.

  • Når hjemmekontor er en konsekvens av et myndighetspålegg, kan dette ikke forstås som at det må være en enighet om bruk av hjemmekontor. Det er likevel anbefalt å nedfelle skriftlig rammene rundt hjemmearbeidet.

Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø – så langt det er mulig: Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, har arbeidstaker selv størst innflytelse. Arbeidsgiver har ikke tilgang til arbeidstakers private hjem uten at denne samtykker. Det innebærer at arbeidsgiver heller ikke pålegges større plikter enn at han eller hun så langt praktisk mulig skal forsikre seg om at arbeidstaker har et forsvarlig arbeidsmiljø.

Unntak fra flere bestemmelser: Arbeidsmiljøloven kapittel 2 (arbeidsgivers og arbeidstakers plikter), kapittel 3 (virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet) med unntak av § 3-1, og kapittel 4 (krav til arbeidsmiljøet) gjelder ikke for arbeid på hjemmekontoret.

Arbeidstakers medvirkningsplikt: Arbeidstaker skal medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø.

Internkontroll: Arbeidsgiver skal, som ellers, følge reglene om systematisk arbeidsmiljøarbeid (internkontroll). Internkontrollarbeidet skal vise at virksomheten har ansatte som utfører hjemmearbeid.

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg: Så langt det er praktisk mulig, skal verneombud og arbeidsmiljøutvalg ivareta arbeidstakernes interesser i spørsmål som knytter seg til den enkeltes arbeidsmiljø. I tillegg skal de medvirke til at arbeidsmiljøforholdene i hjemmet er omfattet av internkontrollsystemet.

Egne regler om arbeidstid: Det er egne regler om arbeidstid, der en rekke av arbeidsmiljølovens bestemmelser fravikes. Nedenfor gis en kort oversikt over hva som gjelder.

 

Alminnelig arbeidstid

Det alminnelige kravet om 40 timers arbeidsuke gjelder ved arbeid på hjemmekontor. Det er likevel viktige å være oppmerksom på at mange bedrifter har tariffavtaler eller arbeidsavtaler hvor den ukentlige arbeidstiden er redusert til eksempelvis 37,5 timer. I slike tilfeller er det tariffavtalen som gjelder, såfremt arbeidet omfattes av tariffavtalen. I tillegg presiserer forskriften at pålagt arbeid utover alminnelig arbeidstid er overtid.

Arbeidstiden i løpet av en firemånedersperiode skal ikke overstige 48 timer i gjennomsnitt i uken, inklusiv overtid. Når man beregner antall timer i firemånedersperioden, skal både arbeidstiden i hjemmet og utenfor hjemmet tas i betraktning.

Nattarbeid

Nattarbeid er definert som arbeid mellom klokken 2300 og 0600, eller 2400 og 0700. Hvis arbeidstakeren hovedsakelig utfører arbeid om natten, er det i tillegg krav om at vedkommende ikke skal arbeide mer enn 8 timer i døgnet.


Les mer om hjemmekontor på Arbeidstilsynets nettside