Innhold

Dette er innskuddspensjon

Penger. Foto.

Innskuddsbaserte tjenestepensjoner kommer i tillegg til folketrygdens alderspensjon, og er regulert av lov om innskuddspensjon.

Reglene for pensjon fra første krone og første dag gjelder fra 1. januar 2022, med overgangsperiode frem til 30. juni 2022.

De nye reglene innebærer at pensjonsordninger må ha sparing fra første krone (0 G), og at ansatte som er fylt 13 år og har rapporteringspliktig lønn skal meldes inn i ordningen.

Bedrifter som har opprettet sin pensjonsordning før 1. januar 2022, må tilpasse seg de nye reglene før 1. juli 2022. Bedrifter som oppretter sin pensjonsordning etter 1. januar 2022, må anvende de nye reglene fra start. Les mer om disse endringene her.

Bedriften må ha kontaktinformasjon til de ansatte

Det er innført digitalt førstevalg i lov om innskuddspensjon. Dette innebærer at pensjonsleverandøren nå kan sende informasjon til ansatte digitalt, med mindre de har reservert seg mot dette. Dette er et viktig tiltak før innføringen av egen pensjonskonto, hvor ansatte skal motta informasjon om tidligere opptjening (pensjonskapitalbevis) og samling av denne sammen med bedriftens tjenestepensjonsordning.

Pensjonsleverandørene vil innhente kontaktinformasjon til de ansatte fra bedriften. Det er derfor viktig at bedriften skaffer kontaktinformasjon til alle ansatte som pensjonsleverandøren ber om.

Innskuddspensjonsordningen skal etter loven omfatte alle ansatte i bedriften som har fylt 13 år, og som har rapporteringspliktig lønn.

Ordningen innebærer at arbeidsgiver betaler inn en viss prosent eller et visst beløp, beregnet på grunnlag av den ansattes lønn. I de fleste tilfeller foretas det ikke trekk i den ansattes lønn som en del av dette innskuddet, men det er åpnet for dette i loven, og det forekommer i enkelte ordninger.

Om en ansatt dør, tilfaller pensjonskapitalen normalt de etterlatte.

Beregning av pensjonsgrunnlaget

Pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra lønn mellom 0 G og 12 G. Det kan avtales andre beregningsmåter, herunder at det skal ses bort fra overtid, naturalytelser, utgiftsgodtgjørelser og andre varierende og midlertidige tillegg. Tillegg som fremstår som faste skal medregnes i lønnen. Mange typer tillegg er i praksis blitt ansett som "faste", som for eksempel nattillegg og skifttillegg.

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert årFra 1. mai 2022 utgjør grunnbeløpet 111 477 kroner. 

Her er en oversikt over tidligere års grunnbeløp (nav.no) 

Grenser for innskudd

Det er i lov og forskrift gitt minste grenser og maksimale grenser for hva innskuddet for de ansatte kan utgjøre.

Rammene gir anvisning på at det kan fastsettes ulike sparenivåer over og under et gitt knekkpunkt. Dette knekkpunktet er 7,1 G. Sparingen må minimum utgjøre 2% av lønn mellom 0-12 G.

Maksimalsatser er:

  • 7 prosent av lønn mellom 0 G og 12 G
  • Tillegg på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G

Hvis man ser disse samlet, vil dermed maksimal sparing innen lovens rammer tilsvare 7 prosent av lønn opp til 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G.

Bedriften kan velge sparesatser som ligger mellom disse yttergrensene, for eksempel spare 4 prosent mellom 0 G og 12 G og en tilleggssats på 8 prosent mellom 7,1 G og 12 G.

Det finnes alternative måter å strukturere innskuddsplanen på innenfor lovens rammer, f.eks. som et bestemt beløp per ansatt, men det absolutt vanligste er som en prosent av lønn. Alle ansatte i samme tjenestepensjonsordning må ha samme type innskuddsplan.

Hva skjer når den ansatte slutter?

Når den ansatte slutter, skal det utstedes et pensjonskapitalbevis. 

Et pensjonskapitalbevis inneholder den kapital den ansatte har opptjent i løpet av tiden vedkommende har vært medlem av innskuddspensjonsordningen hos den enkelte arbeidsgiver.

Dette pensjonskapitalbeviset er en selvstendig avtale mellom den ansatte og pensjonsleverandøren. Det er den ansatte som er ansvarlig for kostnadene når arbeidsforholdet er avsluttet.

Pensjonskapitalbeviset kan flyttes til andre pensjonsleverandører, og har man flere kan disse slås sammen.

Alle ansatte som skifter jobb til annen bedrift som også har innskuddspensjon, får samlet pensjonskapitalbevis inn i en pensjonskonto.

Hva får man i pensjon?

Størrelsen på den enkelte ansattes pensjon avhenger av hvor stor saldoen er. Saldoen består av innskuddene og den avkastningen det har vært på disse midlene. 

Uttak kan skje når som helst mellom fylte 62 og 75 år, og pensjonen kan tas ut helt eller delvis. Det er også mulig å jobbe fullt ut ved siden av at man mottar alderspensjon.

Alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning skal i henhold til loven utbetales minst til fylte 77 år, men uansett ikke mindre enn 10 år. Hvis man tar ut alderspensjonen ved fylte 70 år, innebærer dette at utbetaling skal skje minst til fylte 80 år.

 

Innskuddsfritak

Innskuddsfritak er en lovpålagt forsikringsdekning for alle bedrifter som har innskuddspensjon. Dekningen innebærer at den ansatte sikres fortsatt sparing til alderspensjon ved arbeidsuførhet. Sparing fra innskuddsfritaksdekningen stanser ved fylte 67 år.

Det er bedriften som betaler for sparing i perioden den ansatte mottar sykepenger. Dersom den ansatte går over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, trer innskuddsfritaksdekningen inn og leverandøren overtar ansvaret for sparingen.

For nærmere informasjon se avtalens vilkår eller kontakt leverandør.

Se mer om pensjon

Gå til startsiden i Arbinn