I forbindelse med inngåelsen av EØS-avtalen fikk vi i 1993 lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Allmenngjøring av hele eller deler av en tariffavtale innebærer at alle ansatte som arbeider innen et fag eller virksomhet som faller inn under virkeområdet til den allmenngjort tariffavtalen som et minimum har krav på de lønns- og arbeidsvilkår som fremgår av tariffavtalen som er allmenngjort. Selve allmenngjøringen skjer gjennom fastsettelse av en forskrift, vedtatt av en nemnd (Tariffnemnda), hvor også arbeidslivets parter er med. Forskriften gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere.
Nemnda kan allmenngjøre hele eller deler av tariffavtalen, typisk bestemmelser om minstelønn, arbeidstid og utgifter til reise, kost og losji.
Hensikten med allmenngjøringsordningen er å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette skal etter lovgivers uttalelse sikre utenlandske arbeidstakere mot urimelige eller uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.
Krav om allmenngjøring
Det er bare arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene som er part i tariffavtalen som kreves allmenngjort, og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39, som kan fremme krav om allmenngjøring av en tariffavtale. Kravet må begrunnes og dokumenteres av den part som fremsetter kravet.
Denne artikkelen gir deg informasjon om:
- hvilke områder som er allmenngjort
- hvilke forpliktelser arbeidsgiver har for allmenngjorte områder
- når allmengjøringsforskriften ikke gjelder
- hva informasjons- og påseplikten innebærer
- mal for avtale mellom bestiller og oppdragstaker for å overholde informasjons- og påseplikten
Har du ikke tilgang? Les avsnittet "Hvordan får du tilgang til Arbinn?"