Tariffsystemet i NHO består av tre nivåer:
- Hovedavtale
- Overenskomst (tariffavtale mellom landsforening og forbund)
- Lokale særavtaler (tariffavtale mellom bedrift og tillitsvalgte)
Alle disse avtaletypene er tariffavtaler i henhold til arbeidstvistloven § 1 bokstav e. (lovdata.no).
De ulike tariffavtalene
Hovedavtaler inngås vanligvis mellom NHO og arbeidstakernes hovedorganisasjoner. Hovedavtalen mellom LO og NHO er et eksempel på en slik avtale. Hovedavtalen inngår som første del i alle overenskomstene. Hovedavtalene regulerer i hovedsak organisatoriske forhold, tillitsvalgtordning, informasjon, medbestemmelse mv. Hovedavtalene gjelder på tvers av ulike bransjer.
Overenskomstene er som hovedregel inngått mellom landsforening og det aktuelle fagforbund. Denne avtaletypen regulerer lønns- og arbeidsvilkår med utgangspunkt i bransjemessige forhold. NHO er også part i overenskomstene som landsforeningene inngår.
Særavtalene inngås mellom ledelsen og de tillitsvalgte i bedriften. Disse avtalene utfyller og supplerer overenskomstens bestemmelser tilpasset forholdene på bedriften. Særavtaler forhandles og inngås lokalt, og disse avtalene er ikke organisasjonen part i. Denne avtaletypen kan inneholde bestemmelser om for eksempel lønn, arbeidstids- og vaktordninger, arbeidstøy, informasjon, ulike tillitsvalgtordninger osv.
De fleste overenskomster innenfor NHO-fellesskapet bygger på den forutsetning at partene i bedriften kan inngå særavtaler om ulike tema. Bestemmelser om særavtaler finnes blant annet i Hovedavtalen kapittel 4.
Ugyldige tariffavtaler
Det er et tariffhierarki mellom de ulike tariffavtaletypene. Det medfører at en bestemmelse i en overenskomst ikke kan være i strid med hovedavtale, og en bestemmelse i en særavtale kan verken være i strid med overenskomst eller hovedavtale.
Dette er illustrert i figuren nedenfor, hvor det aktuelle trinnet i trekanten ikke må være i strid med trinnene over i trekanten.
En Hovedavtale, overenskomst eller en særavtale om er i strid med ufravikelig lov vil også være ugyldig.
Inngåelse og oppsigelse av særavtaler
Regler om inngåelse og oppsigelse av særavtaler er tatt inn i de fleste hovedavtaler. Bedriften må derfor sjekke hvilken hovedavtale bedriften er bundet av. For eksempel i Hovedavtalen (HA) mellom LO og NHO heter det: Skriftlige særavtaler om lønns- eller arbeidsvilkår inngått mellom bedriftsledelsen og arbeidstakernes representanter, binder partene inntil de ved skriftlig oppsigelse er brakt til utløp. Dette gjelder dog ikke hvis særavtalen er i strid med den tariffavtale som på organisasjonsmessig måte er opprettet for bedriften.
Ved spørsmål om særavtaler anbefaler NHO at landsforening kontaktes.
Særavtaler bygger på den tariffavtale og hovedavtale som gjelder i virksomheten. Opphører tariffavtale/hovedavtale å gjelde i virksomheten, så opphører også særavtalen å gjelde fra samme tidspunkt som overordnet tariffavtale utløper.
I forbindelse med virksomhetsoverdragelse gjelder reservasjonsretten for tariffavtaler iht. AML § 16-2 (2) også for særavtaler. En bedrift kan ved å forholde seg taus akseptere at tariffavtale/hovedavtale videreføres, men samtidig velge å reservere seg mot å videreføre en eller flere særavtaler.
Parter
En særavtale inngås mellom bedriften og en enkelt fagforening – det vil si de tillitsvalgte. Bedriften kan også inngå felles avtale med flere fagforeninger som parter. Daglig leder/personalsjef vil ofte være den som opptrer på vegne av bedriften. Daglig leder kan fritt delegere ansvaret til andre, for eksempel til produksjonssjef eller en mellomleder.
Hvem som er utpekt som partenes representanter skal varsles skriftlig, jf. HA § 5-2 punkt 3 og § 5-3 punkt 5.
De sentrale organisasjonene som har inngått overenskomsten er ikke direkte parter i særavtalen.
Krav til skriftlighet
Særavtalen skal inngås skriftlig. Hva dokumentet kalles er ikke avgjørende. Avtaler finnes i ulike typer dokumenter som "særavtaler, «referat», «protokoll», «brev» osv.
NHO anbefaler likevel at disse avtalene kalles "særavtaler" for unngå tvil om partene har inngått en særavtale. Videre bør bedriftens særavtaler være lett tilgjengelig, slik at bedriften har god oversikt over hvilke forpliktelser den er bundet av.
Muntlige avtaler er ikke tariffavtaler. Slike avtaler er likevel bindende etter norsk rett, men de kan ikke håndheves innenfor tariffsystemet. Om det foreligger en muntlig avtale, blir et bevisspørsmål.
Tvistebehandling
Hvis de lokale parter ikke blir enige om forståelsen av en inngått særavtale, følger det av Hovedavtalene at tvisten kan bringes videre til de sentrale tariffparter. Les mer om tvistebehandling her.
Husforeninger
I enkelte bedrifter kan det være etablert personalklubber eller «husforeninger». Disse er ikke knyttet til noen ekstern fagforening. Slike sammenslutninger kan være fagforeninger i henhold til arbeidstvistloven hvis de har som formål å ivareta arbeidstakernes interesser overfor bedriftens ledelse, jf. arbeidstvistloven § 1 c). En avtale mellom ledelsen og en personalklubb er ikke en særavtale etter Hovedavtalen, men kan være en frittstående tariffavtale dersom den regulerer arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold.