Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Ved hvilken alder stopper pensjonsopptjeningen?

Hvor høyt opp i alder den ansatte har pensjonsopptjening avhenger av hvilken pensjonsordning bedriften har. Denne artikkelen gir en kort innføring i aldersgrensene for ulike pensjonsordninger.

Pensjonsopptjening i en innskuddsordning

Opptjeningen for ansatte i bedrifter med en innskuddspensjonsordning fortsetter så lenge man er i jobb, og for øvrig fyller krav til medlemskap og opptjening i innskuddspensjonsordningen.

I pensjonsavtalen kan det fastsettes at nye arbeidstakere som har fylt 75 år ikke skal tas opp som medlem.

Les mer om innskuddspensjon her.

Pensjonsopptjening i en ytelsespensjonsordning

Om bedriften har en ytelsespensjonsordning, må man ta hensyn til blant annet opptjeningstid. Videre opptjening i en ytelsespensjonsordning etter opptjeningsalder (ofte 67 år) vil avhenge av om den ansatte har full opptjening (ofte 30 år) eller ikke. Opptjeningen i en ytelsespensjonsordning opphører uansett når den ansatte har fylt 75 år. Når det gjelder opptak av nye medlemmer med kort tid igjen til opptjeningsalder, er dette regulert i §§ 3-9 til 3-11 i lov om foretakspensjon.

  • Ansatte som ikke har full opptjening ved f.eks. 67 år skal stå videre i ordningen og godskrives etterfølgende tjenestetid. Ved beregning av pensjonsopptjening etter nådd opptjeningsalder, skal det ses bort fra endringer i lønn og beregnet folketrygd for medlemmet etter nådd opptjeningsalder. 
  • Om den ansatte har full opptjening og fortsatt stilling i foretaket, kan bedriften velge mellom tre alternativer:
    1) Videre opptjening i en innskuddspensjonsordning. Denne må minst oppfylle kravet til obligatorisk tjenestepensjon (OTP-nivå).
    Hvis bedriften har lukket ytelsesordning, der øvrige ansatte har innskuddspensjon med høyere sparenivå enn OTP, kan likevel disse ansatte legges i en ordning med lavere sparenivå bare kravene til OTP er oppfylt.
    2) Fortsatt opptjening på særlige vilkår i ytelsespensjonsordningen.
    3) Engangsbetalt foretakspensjon (ytelsespensjon).

Dette vil gjelde uavhengig av om ytelsesordningen er lukket eller åpen. Bedriften må velge lik modell for alle arbeidstakere i ytelsesordningen som jobber videre, og det skal angis i regelverket for den ytelsesbaserte pensjonsordningen hvordan videre opptjening skal skje når arbeidstakeren har full opptjening i pensjonsordningen.

For nærmere detaljer viser vi til Lov om foretakspensjon §§ 4-5 og 3-10.

Les mer om ytelsespensjon her.

Pensjonsopptjening i en hybridpensjonsordning

En arbeidstaker har rett til pensjonsopptjening i ordningen frem til fylte 75 år.
Det er også krav om å tas opp som medlem av pensjonsordningen etter gjeldende regler, frem til fylte 75 år.

Les mer om hybridpensjon her.

Beregning av ytelse fra privat AFP

AFP-ytelsen beregnes av pensjonsgivende inntekt (inntil 7,1 G) i alle yrkesaktive år til og med det året den ansatte fyller 61 år.

Les mer om AFP-ordningen hos Fellesordningen på afp.no

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert årFra 1. mai 2023 utgjør grunnbeløpet 118 620 kroner. 

Her er en oversikt over tidligere års grunnbeløp (nav.no) 

Pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon

I ny offentlig tjenestepensjon (påslagspensjon) som ble innført 1. januar 2020 vil alle år i arbeid frem til 75 år gi pensjonsopptjening. Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for årskull født i 1963 eller senere. For årskull født før 1963 gjelder fremdeles opptjening etter gamle regler.

Les mer om offentlig tjenestepensjon hos Statens pensjonskasse.

Pensjonsopptjening i folketrygden

I alderspensjon fra folketrygden vil man få opptjening for pensjonsgivende inntekt (inntil 7,1 G) frem til og med det året den ansatte fyller 75 år.

 Les mer om alderspensjon fra folketrygden på nav.no