Streik - skritt for skritt

• Hva en streik er
• Hvordan man forbereder seg ved streikefare
• Når streiken inntreffer
• Hvem som kan arbeide under streik
• Muligheten til å omdisponere arbeidstakere under en streik
• Hvem kan ikke jobbe under en streik – streikebryteri
• Unntak fra streik – nedkjøringsavtaler og dispensasjonssøknader
• Hvilke konsekvenser streik har for lønn, ferie mv.
• Hva som skjer etter en streik

Streik defineres i arbeidstvistloven § 1 bokstav f som en "hel eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne i fellesskap, eller i forståelse med hverandre, iverksetter for å oppnå en løsning av en tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening. Som ledd i en streik regnes også når vedkommende bedrift søkes sperret for arbeidskraft."

Arbeidstakerne bruker streik for å få gjennomslag for sine krav helt eller delvis ved å bruke makt. En streik vil ofte sette arbeidsgivere i en svært vanskelig økonomisk situasjon; jo lenger tid en streik varer, desto mer øker presset på partene til å komme frem til en enighet.

I denne veilederen skal vi ta for oss streik i forbindelse med revisjon av tariffavtaler. Tariffstreik er det vi her omtaler som "streik". Tariffstreik er maktmiddelet som arbeidstakernes organisasjoner under gitte vilkår kan ta i bruk. I Norge er det kun fagforeningene, ikke den enkelte arbeidstaker, som har myndighet til å ta medlemmer ut i streik.

Les mer om sympatistreik
Les mer om politisk demonstrasjonsstreik

En streik i forbindelse med tariffoppgjør, der det allerede er en tariffavtale, kan først gjennomføres etter at partene har forsøkt å komme til enighet gjennom forhandlinger og mekling uten å lykkes.