Beredskap og industrivern

Med beredskap menes at man har etablert systemer for å håndtere uønskede hendelser eller ulykker. Eksempler kan være brannberedskap, hvor man har rutine for varsling, opplæring, rømningsveier og slukkeutstyr/opplæring, evt. også sprinkleranlegg ol. Beredskap er basert på konkrete risikovurderinger ved bedriften, og skal være tilpasset risiko. Førstehjelpsutstyr og opplæring er også en del av beredskapen. All beredskap er basert på risikovurdering og tilpasset bedriftens risikoforhold.

Beredskap skal være tilpasset bedriftens forhold og risiko, og kan omfatte mange områder. De fleste bedrifter har en form for beredskap knyttet til brannrutiner og førstehjelp. I tillegg bør man ha beredskap for uønskede hendelser og ulykker. Noen virksomheter kan ha beredskap for utslipp, andre har beredskap for hendelser på reiser i utrygge områder. Det er med andre ord hvilke mulige hendelser som kan oppstå som direkte eller indirekte følge av bedriftens virksomhet man må forberede seg på å håndtere.

All beredskap baseres på den enkelte bedrifts situasjon. Hvilke situasjoner kan oppstå hos oss? Hvordan kan vi redusere konsekvensene? Har vi kompetanse og utstyr til å håndtere en slik situasjon? Hvem gjør hva? Har vi oversikt over hva som må gjøres?

I tillegg må man tenke over hva som kan skje hos nabobedrifter, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få.

NHOs veileder ved ulykker er et nyttig eksempel på sjekkliste ved ulykker, som man må forberede før situasjonen oppstår. Veilederen finner du her. En beredskapsplan bør også utarbeides før ulykken er ute.

All beredskap skal tilpasses bedriftens forhold. Felles for alle beredskapsplaner er at de bygger på risikovurdering, og inneholder beskrivelse av ansvar, kompetanse og utstyr, i tillegg til rutinebeskrivelser.

Virksomheter som holder til i konsentrerte næringsområder, skal samordne seg og ha en helhetlig plan for  helse-, miljø- og sikkerhetsutfordringene.

Kravet er hjemlet i Internkontrollforskriften, hvor det står at virksomheter som ligger tett sammen, skal avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne internkontrollen  for felles aktiviteter eller områder. Et enkelt skjema for samordning kan lastes ned fra Arbeidstilsynets nettsider.

Industrivern er bedriftens egen beredskap mot uønskede hendelser, og skal kunne håndtere hendelser frem til evt. nødetater kommer frem til stedet. Hvilke virksomheter som er pålagt å etablere et industrivern er bestemt på bakgrunn av type virksomhet og størrelse, og skal være tilpasset de ulykker og situasjoner som kan oppstå ved bedriften.  I praksis vil det si at virksomheter i bestemte næringskoder med mer enn 40 sysselsatte er industrivernpliktige. NSO (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon), fører tilsyn med industrivern.

Alle som er industrivernpliktige skal rapportere inn til NSO en gang pr. år.

Man må opprette en Beredskapsplan med oversikt over ansvarlige og kompetanse mm. Veiledning til Forskrift om Industrivern gir en veldig grei fremstilling av de forskjellige stegene, og hvordan man bør organisere beredskapen. Veiledningen finner du her. 

Industrivernplikten gjelder bedrifter i bestemte næringskoder, med mer enn 40 sysselsatte. Du finner oversikt over hvilke type bedrifter som er pålagt industrivern her. Forskrift om industrivern beskriver krav til innhold og organisering.

Ja, Industrivern er organisert ved gebyrfinansiering, noe som innebærer at alle industrivernpliktige virksomheter må betale en årlig avgift. Du kan lese mer om kostnadene på NSO sider om industrivern.