Innhold

Permittering

Når bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakeren på en økonomisk forsvarlig måte, og bedriften mener situasjonen kun er midlertidig, kan ansatte permitteres for en periode. Permittering innebærer at arbeidstakere blir fristilt fra arbeidsoppgavene sine, og arbeidsgiver skal bare betale lønn i en kort periode.

Would you like this content in other languages?

See our Content in English 

How to translate webpages in the browser Google Chrome

  • On your computer, open Chrome.
  • Go to a webpage written in another language.
  • At the top, click Translate.
  • Chrome will translate the webpage this one time.

Not working? Try refreshing the webpage. If it's still not working, right-click anywhere on the page. Then, click Translate to [Language].

More about how to use this Chrome to translate (google.com)

Disclaimer
Use of Google Chrome's translation function may lead to a change in content and/or the content taking on a different meaning compared to the original text on Arbinn. NHO accepts no liability for any errors in content as a result of using Google Chrome's translation function. Use the translation function at your own risk. 

Our legal conditions

Se hvilke seks skritt du må følge dersom du er nødt til å gjennomføre en permittering.

Maler og dokumenter

Alminnelige permitteringer

  • Protokoll fra drøftingsmøte ved permittering - Minutes from consultation meeting — lay-offs

    Se veilederen i dokumentet for å fylle ut riktig.

  • Permitteringsvarsel ved arbeidsmangel / Notice of lay-off due to work shortage

    Permitteringsbrevet må utformes konkret og ut fra omstendighetene. Varslet gis skriftlig til den enkelte med mindre man lokalt blir enige om annet, jf. Hovedavtalen § 7-4 nr.1.

  • Permittering ved arbeidsmangel (utvidelse av permitteringsgrad)

    Dette permitteringsvarselet benyttes for tilfeller hvor arbeidstaker allerede er delvis permittert (under 100%), men der det er behov for å utvide permitteringsgraden (f.eks. fra 50% til 100%).

  • Permittering ved arbeidsmangel (forlengelse av permittering)

    Dette permitteringsvarselet benyttes der permitteringen må forlenges.

Permittering i forbindelse med streik ved lønnsoppgjør

  • Protokollmal - drøftelser ved permittering grunnet streik i egen bedrift
  • (Streik) Betinget permitteringsvarsel ved arbeidsstans i egen bedrift

    Dette varsel benyttes når bedriftens egne ansatte kan bli tatt ut i streik.

  • (Streik) Individuelt permitteringsvarsel ved streik

    Dette permitteringsbrevet brukes i bedrifter som allerede har hengt opp et betinget permitteringsvarsel, og hvor 14 dagers fristen i det betingede varselet har gått ut.

  • (Streik) Permitteringsvarsel ved arbeidsstans hos bedriftens kunder/leverandører

    Dette formularet benyttes når det er streik hos bedriftens kunder/leverandører og bedriften må gå til permittering

Spørsmål og svar om permittering

Hvem kan permitteres?

Kan arbeidstakere i foreldrepermisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere i foreldrepermisjon kan også permitteres såfremt vilkårene for permittering foreligger og det foretatt en saklig utvelgelse.

En arbeidstaker som er i foreldrepermisjon når permittering varsles, vil motta foreldrepenger i varslingsperioden før permittering iverksettes (normalt 14 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3). Arbeidstakeren vil deretter motta foreldrepenger fra NAV under permitteringen.

Varer permitteringen lenger enn foreldrepermisjonen, legges arbeidsgiverperioden (10 arbeidsdager) etter utløpet av foreldrepermisjonen. Dette innebærer at arbeidsgiver betaler lønn i 10 dager etter foreldrepermisjonen. Deretter går arbeidstakeren normalt over på dagpenger.

Dersom bedriften etter avtale eller praksis dekker differansen mellom full lønn og foreldrepenger fra NAV (som er begrenset oppad til 6 G), skal arbeidsgiver dekke differansen i arbeidsgiverperioden (10 dager).

Kan en arbeidstaker som har permisjon permitteres?

Ja, arbeidstakere som har permisjon kan permitteres hvis vilkårene for permittering foreligger.

Permitteringsvarselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre bedriften og tillitsvalgte blir enige om noe annet. Bedriften og tillitsvalgte kan f.eks. avtale at permitteringsvarselet skal skje ved oppslag på bedriften. Les mer om varslingsfristen ved permittering her.

Varslingsfristen løper fra arbeidstidens slutt etter at konferanse er avholdt med tillitsvalgte og permitteringsvarselet er utstedt. Det er derfor viktig at ansatte med permisjon varsles om permitteringen. Ved fravær kan det være hensiktsmessig å avtale med tillitsvalgte at permitteringsvarselet skal sendes per e-post. Varslingsfristen regnes etter kalenderdager, slik at varslingsfristen løper til tross for fraværet.

Permisjonen stopper for øvrig virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.

Les mer om foreldrepermisjon og permittering her. 

Kan vi permittere sykemeldte arbeidstakere?

Ja, arbeidstakere som er sykmeldte kan permitteres.

Dersom den ansatte er syk når permitteringen varsles, eller blir det i løpet av varslingsperioden, løper varslingsfristen under sykemeldingen. Arbeidsgiver skal i samme periode betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. ftrl § 8-18 (4).

Ved iverksettelse av permitteringen, etter varslingsperioden, har den ansatte rett til sykepenger fra NAV. Arbeidsgiver skal altså ikke betale noen arbeidsgiverperiode etter permitteringslønnsloven når arbeidstaker er syk. Arbeidsgiver plikter likevel å betale arbeidsgiverperioden på ti dager dersom den ansatte blir friskmeldt i løpet av permitteringsperioden. Sykemeldingen innebærer altså at arbeidsgiverperioden utsettes til etter friskmelding.

Les mer om permittering og sykdom her. 

Kan en arbeidstaker som avvikler ferie permitteres?

Ja, arbeidstakere som avvikler ferie kan permitteres hvis vilkårene for permittering foreligger.

Permitteringsvarselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre bedriften og tillitsvalgte blir enige om noe annet. Bedriften og tillitsvalgte kan f.eks. avtale at permitteringsvarselet skal skje ved oppslag på bedriften. Les mer om varslingsfristen ved permittering her.

Varslingsfristen løper fra arbeidstidens slutt etter at konferanse er avholdt med tillitsvalgte og permitteringsvarselet er utstedt. Det er derfor viktig at de ansatte som avvikler ferie varsles om permitteringen. Ved fravær kan det være hensiktsmessig å avtale med tillitsvalgte at permitteringsvarselet skal sendes per e-post. Varslingsfristen regnes etter kalenderdager, slik at varslingsfristen løper til tross for fraværet.

Feriefravær stopper for øvrig virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.

I forbindelse med ferieavviklingen skal arbeidstaker ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien. Les mer om ferie i permitteringstiden her.

Kan bedriften bruke permittering som følge av koronaviruset?

Koronaviruset kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelser og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Eksempler:

  • At bedriften ikke får levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes
  • At det oppstår arbeidsmangel fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller fordi prosjekter og leveringer utsettes i tid.
  • At kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter.
  • At aktiviteten stenges ned eller begrenses grunnet smittevernhensyn.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for permittering. Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd dersom de er i tvil.

Permittering (arbinn.no)

Gjelder to dagers varslingsfrist ved permittering knyttet til korona-pandemien?

I Hovedavtalen mellom LO-NHO og i andre tilsvarende avtaler er varslingsfristen 14 dager. Ved uforutsette hendelser der driften må innstilles helt eller delvis gjelder en særlig regel om 2 dagers varslingsfrist.

NHO mottar mange spørsmål om den gjeldende situasjonen knyttet til korona-pandemien gir grunnlag for 2 dagers frist.

Det må alltid foretas en konkret vurdering av om situasjon gir grunnlag for å permittere med 2 dagers varsel. Det kan derfor ikke ut fra Hovedavtalen gis noen generell vurdering av at alle permitteringer der korona-pandemien gir driftsforstyrrelse kan varsles med 2 dagers frist.

Det foreligger nå en svært spesiell og uforutsett situasjon der en rekke virksomheter akutt må innstille driften helt eller delvis som følge av de omfattende tiltakene fra myndighetens side. Dette tilsier som utgangspunkt at den særlige regel om permittering med frist på to dager kan komme til anvendelse. Myndighetenes tiltak har fått en helt annen, mer omfattende og uforutsett effekt på driften i mange virksomheter enn det som var tilfellet før 12. mars 2020. Dette må like fullt vurderes i hver sak.

Den 18. mars 2020 uttalte LO følgende i Fri Fagbevegelse:
"LOs juridiske avdeling understreker at 14 dagers varslingsfrist er hovedregelen også i forbindelse med koronaviruset, men påpeker at de myndighetsbestemte tiltakene som ble innført sist torsdag, som gjorde at mange virksomheter måtte stenge dørene fra den ene dagen til den andre, taler for en varslingsfrist på to dager".

Se: Dette må tillitsvalgte passe på når bedriften permitterer (frifagbevegelse.no)

NHO er gjort kjent med at enkelte tillitsvalgte hevder at permittering som følge av driftsproblemer knyttet til korona-pandemien generelt ikke gir grunnlag for 2 dagers frist, eller at de har fått beskjed fra sitt forbund om at det er 14 dagers frist som er gjeldende og er bedt om å presisere dette i protokoll lokalt. NHO vil understreke at en generell holdning om at 2 dagers fristen ikke kommer til anvendelse ikke er i tråd med Hovedavtalen. NHO understreker videre at partene lokalt plikter å ha reelle drøftelser om hvilken frist som er rett ut fra den faktiske situasjonen i hver enkelt virksomhet.


Dersom bedriften oppfatter at de tillitsvalgte følger en overordnet retningslinje uten reelle drøftelser, ber vi om at dette meddeles din landsforening.
Eksempler på at to dagers fristen kan komme til anvendelse kan være at det oppstår akutt råvaremangel, at oppdrag kanselleres eller utsettes, at serveringssteder o.l. helt eller delvis lukkes som følge av tiltak fra myndighetene grunnet virusutbruddet.

Bedriften må huske på å overholde reglene om forutgående drøftelser med tillitsvalgte. Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles (intranett eller oppslag på annet vis), men blir man ikke enige, må den enkelte gis skriftlig varsel.

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet, se nærmere om dette på nav.no.

Permitteringer som følge av koronaviruset (nav.no)

Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd.

Permittering (arbinn.no)

Ferie og permittering

Hva skjer med ferie i permitteringstiden?

NHO legger til grunn at varselfristen etter Hovedavtalen løper også der en ansatt har ferie. Det betyr at det kan varsles permittering til en som avvikler ferie.

Utgangspunktet er at ferie skal avvikles som normalt om man er permittert, i hvert fall når det gjelder ferie som allerede er avtalt før permitteringen varsles. Partene kan selvsagt bli enige om å flytte ferien etter de reglene som ferieloven setter.

Feriefravær stopper for øvrig virkningen av permitteringen både når det gjelder betaling av arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av tiden arbeidstakeren kan permitteres uten lønn.

I forbindelse med ferieavviklingen skal arbeidstaker ha utbetalt feriepenger for den aktuelle ferien.

 Les mer om utbetaling av feriepenger til permitterte arbeidstakere

Kan vi fastlegge ferieperioden for en permittert arbeidstaker?

Ja. Ferielovens bestemmelser om fastsettelse av ferie gjelder også under permittering.

Bedrifter som har permittert ansatte fastsetter ferie for disse som normalt. Varslingsfrist for ferie er som hovedregel to måneder før ferien starter. Ferie kan fastlegges etter kortere varslingsfrist ved "særlige grunner". Driftsutfordringer knyttet til koronapandemien kan etter omstendighetene utgjøre slike særlige omstendigheter.

Fastsettelse av ferie skal drøftes med de ansatte, og der man ikke kommer til enighet fastsetter arbeidsgiver ferietiden inne for lovens grenser. Det betyr eksempelvis at arbeidstaker har krav på hovedferie på 18 dager mellom 1. juni og 30. september.

Dersom arbeidstaker fortsatt er permittert når ferietiden inntrer, innebærer ferie et avbrudd i permitteringen. Ferie avvikles som normalt, og arbeidstakeren har rett på feriepenger. Den tiden det avvikles ferie inngår heller ikke i beregningen av den totale tillatte permitteringstiden på 26 uker etter permitteringslønnsloven § 3.

Det er innført en midlertidig ordning for arbeidsgivere som ved utgangen av juni 2020 har 19 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt (26 uker). For disse tilfellene forlenges fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2020, og begrensningen på 18 måneder utgår. Ordningen trer i kraft 1. juli 2020

Det er viktig at arbeidsgiver er oppmerksom på at ferie skal fastlegges også for ansatte som er permittert. I motsatt fall risikeres en opphopning av ferie som må tas ut på et senere tidspunkt i ferieåret.

Les mer om utbetaling av feriepenger til permitterte arbeidstakere

Lønn, arbeidsgiverperiode, dagpenger og andre ytelser

Når trer endringene i permitteringsreglene (arbeidsgiverperioden) i kraft for arbeidstakere som avspaserer, er sykemeldte eller avvikler ferie?

Arbeidsgivere er forpliktet til å betale lønn i et bestemt antall dager etter at varslingsfristen er ute og permitteringen er iverksatt. Dette omtales som arbeidsgiverperiode.

  • Fra 20. mars frem til 1. september er arbeidsgiverperioden 2 dager.
  • For nye permitteringer som settes i verk fra og med 1. september 2020 er arbeidsgiverperioden økt til 10 dager.

Tidspunktet for når arbeidsgiverperioden begynner å løpe må vurderes konkret for hver enkelt arbeidstaker.

Les mer om beregning av arbeidsgiverperiode

Arbeidstaker som avspaserer

Arbeidstakere som avspaserer når varslingsperioden utløper, kan først permitteres fra det tidspunkt vedkommende skulle ha vært på jobb. Arbeidsgiverperioden starter derfor først å løpe på det tidspunktet avspaseringen er avsluttet og arbeidstaker skulle ha vært på jobb.

Hvis arbeidsgiver varsler permittering av en gruppe arbeidstakere fra og med 31. august, vil arbeidsgiverperioden til de arbeidstakere som skulle ha vært på jobb denne dagen starte 31. august. I slike tilfeller vil permitteringen være iverksatt før lovendringen (1. september). Arbeidsgiverperioden vil da være 2 dager. En arbeidstaker som derimot har avtalt avspasering frem til 1.september, og har første arbeidsdag 1. september, vil ikke anses for å være permittert før etter lovendringen har trådt i kraft. Arbeidsgiverperioden for vedkommende vil derfor være 10 dager.

Les mer om varsling av en permittering (for medlemmer - logg inn)

Arbeidstaker som avvikler ferie eller er sykemeldt

En arbeidstaker som er sykemeldt før en permittering trer i kraft, vil i utgangspunktet ha rett på sykepenger. Retten til sykepenger fra arbeidsgiver opphører når permitteringen trer i kraft. Dersom arbeidstaker blir friskmeldt før permitteringen opphører, vil arbeidstaker fra første arbeidsdag etter friskmeldingstidspunktet ha krav på lønn i en arbeidsgiverperiode. Les mer om permittering av sykemeldte

Feriefravær forskyver også virkningen av arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden for en arbeidstaker som avvikler ferie starter første arbeidsdag etter ferien. Les mer om permittering av arbeidstakere som avvikler ferie

Arbeidstaker som varsles om permittering med virkning fra 31. august, men avvikler ferie eller er sykmeldt, vil få forskjøvet oppstart av arbeidsgiverperioden. Hvis vedkommende skal tilbake på jobb 1. september, vil arbeidsgiverperioden starte 1. september. Arbeidsgiverperioden vil da være 10 dager.

Les mer om permittering

Må det betales ny arbeidsgiverperiode dersom permitteringen utvides i prosent?

Dersom permitteringen utvides, for eksempel fra 50 % til 100 %, er det vår oppfatning at det ikke skal betales ny arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiverperioden utgjør 10 fulle arbeidsdager uavhengig av permitteringsgraden. Se hvordan man beregner arbeidsgiverperioden ved delvis permittering her. 

Det er da ikke noen grunn til at en senere endring skulle utløse ny arbeidsgiverperiode. En utvidelse av permitteringsgraden vil nok likevel kreve nytt møte med tillitsvalgte og et nytt varsel med 2/14 dagers frist, jf. Hovedavtalens kap VII.

Kan eller må vi som arbeidsgiver nå forskuttere dagpenger under permittering?

Nei, du skal ikke forskuttere lønn til ansatte for permitteringer som startet 20. april eller senere. Nav refunderer ikke lønn for permitteringer som starter etter denne datoen. 

27. mars ble det besluttet at Nav skal kunne forskuttere deler av dagpengene frem til søknad om dagpenger er ferdig behandlet og utbetaling skal skje. Forskuddet omfatter 60 prosent av dagpengegrunnlaget, men Nav vil holde tilbake 25 prosent av forskuddet til forskuddstrekk for skatt. Ved delvis permittering reduseres forskuddet i tråd med oppgitt permitteringsgrad.

Arbeidstakeren må uansett søke om dagpenger og søke særskilt om forskuttering. Forskudd utbetales for én måned av gangen fra den datoen det er søkt om forskudd.

Når en søknad om dagpenger er innvilget, trekkes en bestemt prosentsats fra fremtidige dagpengeutbetalinger inntil hele forskuddet er avregnet. Dersom en søknad om dagpenger avslås, vil utbetalingen av forskudd stanses. Nav kan videre kreve at arbeidstakeren tilbakebetaler for mye utbetalt forskudd.

Se mer om dette hos Nav: Du kan søke om forskudd på dagpenger (nav.no)

Vi har forskuttert lønn til arbeidstakere etter arbeidsgiverperioden - hva er situasjonen?

Arbeidsgivere kan få refusjon for utbetalt lønn (inntil 6G) i stønadsperioden for permitteringsperioder som startet før 20. april 2020.

Du skal ikke forskuttere lønn til ansatte for permitteringer som startet 20. april eller senere. Nav refunderer ikke lønn for permitteringer som starter etter denne datoen. 

Du kan søke om refusjon gjennom Nav sin portal (NAV.no)

Arbeidsgivere må fremme søknad om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten innen 31. august 2020

Lønnskompensasjon til permitterte arbeidstakere

Permitterte arbeidstakere hadde med virkning fra 20. mars 2020 krav på "full lønn" i 20 dager. Denne perioden var delt mellom arbeidsgiver (2 dager) og Nav (18 dager). Les mer om ordningen som nå er avviklet.

Arbeidsgiver betalte full alminnelig lønn (altså ikke begrenset til 6 G) i 2 dager frem til 1. september 2020. Fra og med dag 3 til og med dag 20 betalte Nav kompensasjon for tapt lønn inntil 6 G (NOK 599 148) etter denne ordningen. Etter dag 20 kunne arbeidstaker ha dagpengerettigheter. Denne artikkelen tar for seg de 18 dagene som ble utbetalt fra Nav etter lønnskompensasjonsordningen som utløp 31. august 2020.

Lønnskompensasjonsordningen var uttømmende regulert i forskrift av 29. mai 2020. Forskriften skulle sikre en helautomatisk ordning, der arbeidstaker fikk lønnskompensasjon utbetalt basert på opplysninger Nav innhentet fra arbeidsgiver.

#005

Illustrasjon: NAV


Hvem kan få lønnskompensasjon?

Lønnskompensasjon ble gitt til alle arbeidstakere som hadde rett til permitteringslønn fra arbeidsgiver etter permitteringslønnsloven, og hadde fått redusert antallet dager med permitteringslønn som følge av den midlertidig reduserte arbeidsgiverperioden. Les mer om arbeidsgiverperioden ved permittering. Det ble ikke stilt krav om:

  • medlemskap i folketrygden
  • at arbeidstaker har rett til dagpenger

Det betød at eksempelvis studenter og ansatte over 67 år var omfattet av ordningen.

Forskriften gjaldt også for Svalbard.

Ordningen gjaldt ikke for ansatte i fiskeforedlingsbedrifter.

 

Arbeidsgivers rapporteringsplikt

Arbeidsgiver måtte rapportere både via A-ordningen og via nav.no.

Arbeidsgiver rapporterte inn datoen for når permitteringen startet (og eventuelt sluttet) og permitteringsgraden til Aa-registrert gjennom A-ordningen.

Etter dag 20 skulle arbeidsgiver også registrere opplysninger om alle ansatte som var permitterte i Nav sin portal (NAV.no). Her finner du informasjon om rapporteringsplikten. (NAV.no)

På bakgrunn av disse opplysningene beregnet Navs system "reell permitteringsgrad" og hvilken ytelse arbeidstakeren hadde krav på. Lønnskompensasjonen ble utbetalt automatisk fra Nav til arbeidstakeren.

Unnlot arbeidsgiver å melde inn opplysningene, og Nav ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å beregne lønnskompensasjonen, kunne den permitterte selv fremsette krav om lønnskompensasjon.

Arbeidsgiver skulle ikke forskuttere lønnskompensasjon. Dersom arbeidsgiver hadde forskuttert lønnskompensasjon i form av lønn i permitteringsperioder som startet før 20. april 2020, ville arbeidsgiver ha krav på refusjon for inntil 18 dager. Refusjonskravet per dag var oppad begrenset til 6 G delt på 260. Refusjonskravet må fremmes til Nav innen 31. august 2020.

Her finner du Navs portal som utløser lønnskompensasjon til permitterte og refusjon til arbeidsgivere (NAV.no)

 

Beregning og utbetaling av lønnskompensasjon

Lønnskompensasjon ble utbetalt fra Nav til den enkelte arbeidstaker som et engangsbeløp etterskuddsvis. Lønnskompensasjon kunne bare gis én gang for permittering fra samme arbeidsgiver.

Nav fastsatte en dagsats for lønnskompensasjon som tilsvarte brutto permitteringslønn per dag etter permitteringslønnsloven, oppad begrenset til 6 G delt på 260. Ved fastsetting av reell permitteringsgrad tok systemet hensyn til permitteringsgrad, hvor mye vedkommende hadde jobbet og perioder med sykepenger eller omsorgspenger. Ferieavvikling eller utbetaling av feriepenger påvirket ikke ytelsen.

Lønnskompensasjonen ble beregnet fra dag tre etter at permitteringen startet – også for delvis permitterte arbeidstakere. Det betød at arbeidsgiverperioden og lønnskompensasjonsperioden helt eller delvis kunne overlappe ved delvis permittering.

Lønnskompensasjonen ble betalt i inntil 18 kalenderdager. Med kalenderdager menes mandag til fredag. Alle arbeidstakere som var omfattet av ordningen fikk dagsatsen fem dager per uke. Dette gjaldt uavhengig av om arbeidstakeren skulle arbeidet eller hatt fri disse dagene. Hvilken arbeidstidsordning den enkelte hadde var derfor ikke av betydning for ytelsen – for eksempel hadde man krav på ytelsen selv om arbeidstiden regelmessig lå i helgen. Det var heller ikke av betydning når stønadsperioden startet.

Dersom permitteringen ble avsluttet eller den permitterte ble tatt inn igjen i arbeid for resten av 18-dagersperioden, stanset lønnskompensasjonen fra dagen etter permitteringen ble avbrutt.

For arbeidstakere som hadde mottatt permitteringslønn fra arbeidsgiver i mer enn to dager før den 20. mars 2020, åpnet forskriften for at de kunne få lønnskompensasjon for å dekke eventuelle hull i stønadsperioden før de hadde krav på dagpenger.

Les mer om lønnskompensasjon til permitterte (NAV.no)

Hvilke rettigheter har utenlandske faglærte arbeidstakere i Norge som har lovlig opphold knyttet til arbeidsforholdet og som nå permitteres/sies opp?

Spørsmålet om utenlandske arbeidstakeres stilling under covid-19-pandemien ved permittering ble allerede i mars diskutert med Arbeids- og sosialdepartementet, som ga følgende svar:

"Alle som bor eller arbeider i Norge, er som hovedregel medlem i folketrygden, og utlendinger kan i utgangspunktet få de samme rettigheter til ytelser som norske borgere. I dagpengeregelverket er det noen vilkår som gjør at noen grupper utlendinger likevel ikke får rett til dagpenger.

EØS-borgere kan få rett til norske dagpenger ved å arbeide i Norge og tjene opp rett til dagpenger på samme måte som norske borgere, dvs. gjennom å fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger. For å ha rett til ytelser fra folketrygden, kreves det medlemskap. Som hovedregel blir man medlem i folketrygden enten gjennom å bo eller arbeide i Norge, og man anses omfattet allerede etter én dags arbeid. For at en EØS-borger skal kunne få dagpenger fra Norge, må vedkommende (som hovedregel) ha arbeidet i Norge og ha blitt arbeidsledig her. En arbeidsløs EØS-borger som verken er bosatt i Norge eller har arbeidet her, kan altså ikke få rett til norske dagpenger uten å ha vært i arbeid i Norge først.

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av EUs forordning om koordinering av trygdeytelser (EC883/2004), "trygdeforordningen". Hovedregelen etter denne er at man skal ha dagpenger fra siste arbeidsland, dvs. fra Norge, dersom man sist jobbet i Norge. Det gjelder imidlertid særlige regler om hvilket land som skal utbetale dagpenger for flere grupper som arbeider samtidig i flere land.

Arbeidstakere som er utsendt til Norge, er medlem i trygdeordningen i det landet de er utsendt fra. De har dermed ikke rett til dagpenger fra Norge.

Tredjelandsborgere, dvs. borgere fra land utenom EU/EØS og Norden, må ha oppholdstillatelse for å oppholde seg og arbeide i Norge. Oppholdstillatelser til faglærte gir som hovedregel tillatelse til å ta en bestemt type arbeid, og gis for inntil tre år.

For å kunne få dagpenger må en være reell arbeidssøker, dvs. være villig og i stand til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i Norge, uavhengig av om det er heltid eller deltid, jf. folketrygdloven § 4-5. Utlendinger med faglærttillatelser vil som følge av begrensningene i tillatelsen, ikke kunne fylle vilkåret om å være reell arbeidssøker i dagpengeregelverket, ettersom de ikke vil kunne ta "ethvert arbeid".

Det betyr at tredjelandsborgere med faglærttillatelse normalt ikke oppfyller vilkårene for dagpenger ved permittering eller arbeidsløshet.

Det er vedtatt to forskrifter som gjør midlertidige endringer i regelverket for å sikre faglærte arbeidstakere rett til opphold og dagpenger i Norge under permittering under covid-19-pandemien.

Rett til opphold for faglærte arbeidstakere
Dersom en faglært arbeidstaker med lovlig opphold i tråd med utlendingsforskriften §§ 6-1 eller 6-11(a) (1) blir helt eller delvis permittert i perioden 12. mars – 31. oktober 2020, kan vedkommende oppholde seg i landet inntil oppholdstillatelsen utløper. Kravet til underhold av en selv eller familiemedlemmer med oppholdstillatelse kan sikres gjennom dagpenger.

Det kan etter søknad innvilges ny oppholdstillatelse i permitteringsperioden for den permitterte og familiemedlemmene, men tillatelsen skal ikke gis for en lengre periode enn arbeidsforholdets lengde og ikke vare utover 31. oktober 2020.

Les mer om dette i utlendingsforskriften § 6-11 a. (lovdata.no).

Rett til dagpenger for permitterte faglærte utlendinger
For permitterte faglærte utlendinger med gyldig oppholdstillatelse i tråd med utlendingsforskriften § 6-1 eller 6-11 a (2) er det gjort midlertidig unntak fra kravene om yrkesmessig og geografisk mobilitet for å ha krav på dagpenger. Blir slike arbeidstakere permittert i perioden 4. mai - 31. oktober 2020, kan de motta dagpenger uten krav om yrkesmessig eller geografisk mobilitet.

Dagpenger kan ikke utbetales etter at oppholdstillatelsen utløper, med mindre arbeidstakeren har ny søknad til behandling hos utlendingsmyndighetene.

Har lærlinger rett til kompensasjon fra NAV ved permittering?

Regjeringen la den 3. april 2020 frem et forslag om inntektssikring for lærlinger som blir permittert.

Kompensasjonsordningen for lærlinger blir forankret i dagpengeregelverket. Det gis unntak for kravene til minsteinntekt og at man ikke kan kombinere dagpenger og utdanning.

Etter forslaget vil lærlinger få en kompensasjon på 100 prosent av lønn oppad begrenset til kr. 12 482 per måned. Lønn over dette kompenseres med 62,4 prosent oppad begrenset til kr. 49 929. Kompensasjonen skal fastsettes med grunnlag i den lønnen lærlingen hadde ved permitteringen eller opphør av lærlingeplassen.

Regjeringen skriver på sine nettsider at lærlingen må søke dagpenger hos NAV på vanlig måte, og at de også kan benytte seg av løsningen for forskuddsbetaling av dagpenger.

Ordningen er opplyst å tre i kraft straks og får virkning fra 20. mars 2020.

Vi ønsker å betale våre ansatte full lønn under permittering. Kan vi det?

Nei, vår vurdering er at arbeidsgiver ikke kan dekke mellomlegget mellom ytelsene fra NAV og reell lønn dersom bedriften først går til det skritt å permittere.

Formålet med permitteringsinstituttet er å suspendere arbeidsforholdet. Det innebærer at arbeidsgiver  fritas fra sin lønnsplikt fordi det er et saklig begrunnet behov, og arbeidstaker fritas fra sin arbeidsplikt. Å dekke et mellomlegg innebærer en form for hybrid: Arbeidsgiver fritas bare delvis fra sin lønnsplikt, mens arbeidstaker er helt fristilt fra sin arbeidsplikt. Har arbeidsgiver evne til delvis sysselsetting og lønn, må det heller benyttes delvis permittering av flere ansette.

Selv om arbeidsgiver skulle velge å gjøre dette frivillig, er det etter vår oppfatning utfordrende sett opp mot dagpengereglene.

Formålet med dagpengeinstituttet/ytelser under permittering er å sikre delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet, jf. ftrl § 4-1. For å få rett til dagpenger må arbeidstakeren derfor ha tapt arbeidsinntekt, jf. § 4-3, som også slår fast at "[m]edlemmet anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn". Dersom arbeidsgiver betaler lønn mens vedkommende har krav på dagpenger, er det derfor tvilsomt om grunnvilkåret for rett til dagpenger er oppfylt.

Har våre ansatte rett til å beholde firmabil eller andre naturalytelser under permittering?

Nei. Under permitteringen vil arbeidsgivers lønnsplikt bortfalle når arbeidsgiverperioden er utløpt – da er arbeidsforholdet midlertidig opphørt, "suspendert". Dette innebærer at arbeidsgiver også skal stoppe andre ytelser som telefon eller firmabil/bilgodtgjørelse.

Hvis arbeidstaker fortsetter å motta skattepliktige naturalytelser under permittering, skal fordelen rapporteres på vanlig måte i a-meldingen, og arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift av ytelsen. Ansatte som beholder firmabil under permittering, skal derfor i utgangspunktet skattlegges for dette på vanlig måte. Les mer på Skatteetatens sider.

Ved omfattende permitteringer, som f.eks. ved koronaepidemien, kan det likevel være ønskelig for begge parter og praktisk hensiktsmessig at ansatte opprettholder for eksempel telefon i en periode. 

NHO med flere har forelagt spørsmålet om naturalytelser i permitteringsperioden påvirker arbeidstakers dagpengeutbetalinger for Arbeids- og sosialdepartementet som har gitt følgende svar:

"Det er et vilkår for å kunne få dagpenger at man har tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Etter § 4-3, første ledd, tredje punktum anses søkeren ikke for å ha tapt inntekt "dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn". Etter gjeldende praksis regnes ikke naturalytelser fra arbeidsgiver som lønn iht. § 4-3, selv om dette anses som lønnsinntekt etter skattereglene.

Hovedformålet med dagpenger er å kompensere for tap av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Etter folketrygdloven § 4-13 får derfor dagpengemottakere som tar arbeid avkortet dagpengeutbetalingen mot alle faktiske arbeidede timer i både lønnet og ulønnet arbeid. Folketrygdloven § 4-13 åpner ikke for å kunne avkorte etter inntekt i tilfeller der stønadsmottakeren får naturalytelser eller har arbeidsinntekt uten å arbeide."

Meldes den ansatte ut av innskuddspensjonsordningen ved permittering?

Innskuddspensjon innebærer at arbeidsgiver betaler en bestemt prosent eller beløp, beregnet på grunnlag av den ansattes lønn, til den ansattes pensjon. Dette kommer i tillegg til folketrygdens pensjon.

Les mer om innskuddspensjon

Hovedregelen er at arbeidstaker meldes ut av pensjonsordningen ved permittering. Dette innebærer at arbeidsgivers kostnader opphører, og arbeidstaker får utstedt et pensjonskapitalbevis. Hvis lovens hovedregel fravikes, skal dette fremgå av pensjonsavtalen.

Når bedriftens risikodekning(er) ikke gjelder, er det viktig for den permitterte å være klar over at man selv må kjøpe fortsettelsesforsikring hvis man ønsker å være dekket i tilfelle man blir syk i perioden som permittert. Innskuddsfritak er en lovpålagt risikodekning som sørger for at sparingen til alderspensjon fortsetter hvis man blir ufør, men det er opp til bedriften om avtalen også har dekningene uførepensjon og/eller etterlattedekning. Leverandørene har plikt til å tilby fortsettelsesforsikring, og skal informere de permitterte om muligheten.

En del bedrifter har fra tidligere ikke valgt hovedregelen, men har en avtale der de permitterte blir stående i pensjonsordningen, og der sparingen fortsetter basert på den lønn man hadde før permitteringstidspunktet, og med fortsatte risikodekninger.

Som alternativ til løsningene over er det, som del av krisetiltakene, vedtatt et alternativ der permitterte kan bli stående i ordningen, samtidig som sparing og risiko opphører for perioden. Bedriften må da dekke administrasjons- og forvaltningskostnader. Det åpnes også for en noe utvidet mellomvariant der sparingen stanser mens risikodekningene løper videre. I disse løsningene blir det ikke utstedt pensjonskapitalbevis, og den permitterte slipper å betale for administrasjon og forvaltning.

Hva bør bedriftene gjøre:

  • Sjekk avtalen som bedriften har med pensjonsleverandøren og finn ut om det er angitt om de permitterte skal meldes ut av ordningen, eller om de skal bli stående med fortsatt sparing og risikodekninger. Hovedregelen er at de permitterte meldes ut av ordningen, og hvis ikke annet er angitt er det dette som gjelder.

  • Vurder hva bedriften ønsker. Se tabell nedenfor. Ta kontakt med leverandør for dialog om eventuell endring av avtale og mulige løsninger.

  • Åpne tabell om pensjon (pdf)

Ikrafttredelse og varighet

Det midlertidige regelverket gjelder fra og med 14. april, og varer 6 måneder frem i tid.

 

#005

 

Ta kontakt med leverandør hvis bedriften har ytelsespensjon eller hybrid tjenestepensjon.

 Se brev fra LO og NHO

Kan ansatte som har vært permittert miste retten til omsorgspenger fra arbeidsgiver?

Ja, ansatte som har vært permittert kan miste retten til omsorgspenger fra arbeidsgiver.

En forutsetning for å kunne få omsorgspenger er at arbeidsforholdet har vart i minst fire uker. Dette er et krav om "opptjeningstid". Ved permittering og arbeidsfritak i mer enn 14 dager sammenhengende, mister arbeidstaker retten til omsorgspenger fra arbeidsgiveren.

Om en ansatt som har vært permittert har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren etter at permitteringen er opphørt, avhenger av hvor lenge den ansatte har vært permittert.

  • Permittert og fritatt for arbeid  i mer 14 dager: arbeidstaker må ha vært sammenhengende i arbeid hos arbeidsgiveren i fire uker for å få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver.
  • Permittert og fritatt for arbeid i en kortere periode enn 14 dager: opptjeningsvilkåret er ikke avbrutt. Arbeidstaker kan ha krav på omsorgspenger fra arbeidsgiver forutsatt at de øvrige vilkårene for rett til omsorgspenger er oppfylt.

Dersom en arbeidsgiver utbetaler omsorgspenger til en arbeidstaker som ikke oppfyller vilkåret om opptjeningstid, kan arbeidsgiveren miste retten til refusjon fra NAV. Arbeidsgiver har ikke plikt til å forskuttere omsorgspenger hvis arbeidstaker ikke oppfyller vilkårene om opptjeningstid.

Arbeidstaker kan ha rett til omsorgspenger fra NAV selv om vedkommende ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver. Arbeidstaker bør i slike tilfeller kontakte NAV.

Kan ansatte som har vært permittert miste retten til sykepenger fra arbeidsgiver?

Ja, ansatte som har vært permittert kan miste retten til sykepenger fra arbeidsgiver.

En forutsetning for å kunne få omsorgspenger er at arbeidsforholdet har vart i minst fire uker. Dette er et krav om "opptjeningstid". Ved permittering og arbeidsfritak i mer enn 14 dager sammenhengende, mister arbeidstaker retten til sykepenger fra arbeidsgiveren.

Om en ansatt som har vært permittert har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren etter at permitteringen er opphørt, avhenger av hvor lenge den ansatte har vært permittert.

  • Permittert og fritatt for arbeid i mer 14 dager: arbeidstaker må ha vært sammenhengende i arbeid hos arbeidsgiveren i fire uker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiver.
  • Permittert og fritatt for arbeid i en kortere periode enn 14 dager: opptjeningsvilkåret er ikke avbrutt. Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger fra arbeidsgiver forutsatt at de øvrige vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt.

Dersom en arbeidsgiver utbetaler sykepenger til en arbeidstaker som ikke oppfyller vilkåret om opptjeningstid, kan arbeidsgiveren miste retten til refusjon fra NAV. Arbeidsgiver har ikke plikt til å forskuttere sykepenger hvis arbeidstaker ikke oppfyller vilkårene om opptjeningstid.

Arbeidstaker kan ha rett til sykepenger fra NAV selv om vedkommende ikke har rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Arbeidstaker bør i slike tilfeller kontakte NAV.

Hva innebærer endringene i dagpengereglene?

Fra 20. mars 2020 er det også foretatt flere endringer i dagpengeregelverket:

  • Dagpenger skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G.
  • Inntektsgrensen for rett til dagpenger reduseres fra 1,5 G til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.
  • Permitterte slipper å vente tre dager for rett til dagpenger som følge av at bestemmelsen om tre dager ventetid oppheves.
  • Lovens krav om redusert arbeidstid for rett til dagpenger under permittering endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent.

Søknad om dagpenger for permittering (nav.no)

27. mars ble det besluttet at NAV skal kunne forskuttere deler av dagpenger frem til søknad om dagpenger er ferdig behandlet og utbetaling skal skje. Forskutteringen omfatter om lag 60 prosent av dagpengegrunnlaget. Det må søkes særskilt om forskuttering.

Se mer om dette hos NAV: Du kan søke om forskudd på dagpenger (nav.no)

I forskrift av 27. mars 2020 er det vedtatt å forlenge perioden man kan motta dagpenger. Arbeidstakere som har 19 eller færre uker igjen av dagpengeperioden ved utgangen av juni 2020, får forlenget stønadsperioden til og med 31. oktober 2020. Endringen trådte i kraft 1. juli 2020. Regjeringen har foreslått å forlenge perioden med forhøyet dagpengesats ut året.  (regjeringen.no)

Vil tidlig uttak av tjenestepensjon medføre reduksjon av dagpengene?

Ja, ansatte som mottar dagpenger og har startet uttak fra en privat tjenestepensjonsordning bør være oppmerksomme på at dagpengene vil samordnes med pensjonen. Det betyr at dagpengene reduseres. Det vil derfor være fornuftig å utsette uttaket av tjenestepensjon.

Mottak av offentlig tjenestepensjon eller offentlig AFP samtidig med dagpenger vil også medføre samordning med dagpengene.

Personer som tar ut alderspensjon fra folketrygden eller privat AFP vil derimot kunne få dagpenger uten at det medfører samordning mot disse pensjonsytelsene.

Personer som mottar dagpenger og som har startet uttak av pensjon fra en privat tjenestepensjonsordning bør kontakte sin pensjonsleverandør for å sjekke muligheten for å stanse uttak av pensjonen.

NHO er i dialog med Arbeids- og sosialdepartementet om denne problemstillingen.

Utbetaling av dagpenger stanser ved 67 år.

Vil permitterte ansatte over 67 år få dagpenger?

Ansatte som er 67 år eller eldre vil ikke få dagpenger.

Fra 67 år har alle rett til uttak av alderspensjon. Regelverket er utformet med tanke på et helhetlig samspill mellom ulike ytelser fra folketrygden. Dersom man har startet uttak av alderspensjon fra folketrygden fordi man er uten jobb i en periode, kan man velge å stanse utbetalingen igjen på et senere tidspunkt.

Husk likevel at ansatte over 67 år ikke er unntatt fra reglene om permittering, og at det løper arbeidsgiverperiode som normalt dersom disse permitteres.

Andre spørsmål om permittering

Er perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt forlenget i forbindelse med koronapandemien?

Ja. Flere bedrifter hadde allerede forut for koronapandemien iverksatt permitteringer. Det er innført en midlertidig ordning for arbeidsgivere som ved utgangen av juni 2020 har 19 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt (26 uker). For disse tilfellene forlenges fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2020, og begrensningen på 18 måneder utgår. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2020

Regjeringen har foreslått å utvide denne permitteringsperioden fra 26 til 52 uker fra 1. november. I tillegg foreslår regjeringen en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar. Den maksimale permitteringsperioden på 52 uker vil vurderes innenfor en 18 måneders periode.

Kan jeg utsette en varslet permittering?

Ønsker man å utsette en varslet permittering, kan man det, men må si ifra til de det gjelder så raskt som mulig. Det går åpenbart en grense for hvor lenge man kan utsette iverksettelsen. Man kan ikke holde folk løpende varslet om permittering slik at de til enhver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn 14 dager. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato. Ikke "vi får se i morgen".

Må arbeidsgiver varsle NAV før permittering?

Ved permittering av minst ti ansatte eller flere over en periode på 30 dager skal arbeidsgiver varsle NAV.

Arbeidsgiver skal i slike tilfeller så tidlig som mulig, og senest samtidig med at arbeidsgiver kaller inn til drøftelser, gi NAV melding om permitteringene.

NAV har utviklet en ny digital løsning for dette: Permitteringskjema - innloggede tjenester for arbeidsgiver (nav.no)

NAV oppfordrer også arbeidsgivere som skal permittere færre enn 10 personer om å benytte den nye løsningen. Da vil det være lettere for NAV å kunne følge opp arbeidsgivere som trenger bistand, og få et mer komplett bilde av omfanget av permitteringer.

Se NAV.no for nærmere informasjon:
Permittering og oppsigelse (nav.no)

Kan jeg benytte delvis/rullerende permittering?

Ja, det er adgang til å iverksette rullerende permittering, der permitteringsbyrden fordeles mellom flere arbeidstakere. Dette kan for eksempel skje ved at man permitterer arbeidstakerne annenhver dag eller annenhver uke. Dette regnes som 50 % permittering av den enkelte, og utløser full arbeidsgiverperiode for hver av de permitterte. Det er viktig å merke seg at lønnsplikten beregnes med grunnlag av arbeidstakerens gjennomsnittlige arbeidstid per dag.

Følgende eksempel illustrer arbeidsgivers lønnsplikt ved delvis permittering av en heltidsstilling:
• Stillingsprosent: 100%
• Arbeidssyklus før permittering: arbeider 7,5 timer mandag til fredag
• Permitteres: 50 % ( 3,75 t hver dag ) f.o.m. mandag i uke 1
• En arbeidsdag = 7,5 t

Arbeidsgiverens lønnsplikt på 10 arbeidsdager er avtjent ved utgangen av fredagen i uke 4. Eksempelet illustrer at det tar 20 arbeidsdager, ikke 10 arbeidsdager før arbeidsgiverperioden er oppfylt ved 50% permittering av en 100 % stilling. Flere eksempler finnes i NAVs vedlegg til rundskriv om lønnsplikt og dagpenger ved permittering.

"Kvoten" for permittering vil dessuten forbrukes dobbelt så fort som ved 100 % permittering, idet delvis permittering regnes likt med hel permittering ved forbruk av de 26 ukene i løpet av 18 måneder hvor det kan permitteres uten lønn.

Det er innført en midlertidig ordning for arbeidsgivere som ved utgangen av juni 2020 har 19 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt (26 uker). For disse tilfellene forlenges fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2020, og begrensningen på 18 måneder utgår. Ordningen trer i kraft 1. juli 2020

Regjeringen har foreslått å utvide denne permitteringsperioden fra 26 til 52 uker fra 1. november. I tillegg foreslår regjeringen en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar. Den maksimale permitteringsperioden på 52 uker vil vurderes innenfor en 18 måneders periode.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

Hvem bestemmer arbeidstiden ved delvis permittering?

Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans. Les mer om permittering her. Fritak for arbeidsplikten under permittering kan skje i en sammenhengende periode (hel permittering) eller ved innføring av redusert arbeidstid (delvis permittering).

Ved delvis permittering vil arbeidsgiver, enten ved avtale eller ved bruk av styringsretten, fastsette når den delvise permitteringen skal tas ut. Driftsmessige forhold vil kunne gi et saklig grunnlag for å fastsette om den delvise permitteringen skal skje ved å ta ut hele dager eller deler av dager.

Arbeidsgiver må også kunne endre plasseringen av arbeidstiden ved delvis permittering så lenge dette ikke strider mot arbeidsavtale eller tariffavtaler, og er innenfor arbeidsgivers styringsrett. Grensen for denne endringsadgangen krever en konkret vurdering

Kan jeg forlenge en allerede iverksatt permittering?

Ja, i utgangspunktet kan en iverksatt permittering forlenges innenfor fristen på totalt 26 uker i løpet av de siste 18 måneder. Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt "inntil videre" eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert for eksempel ved å angi permittering "i første omgang" el., kan permitteringen forlenges uten nytt varsel og ny arbeidsgiverperiode. 

Det er innført en midlertidig ordning for arbeidsgivere som ved utgangen av juni 2020 har 19 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt (26 uker). For disse tilfellene forlenges fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2020, og begrensningen på 18 måneder utgår. Ordningen trådte i kraft 1. juli 2020.

Regjeringen har foreslått å utvide denne permitteringsperioden fra 26 til 52 uker fra 1. november. I tillegg foreslår regjeringen en arbeidsgiverperiode II på fem dager etter 30 ukers permittering fra 1. januar 2021. Arbeidsgiverperiode II vil gjelde alle som har vært permittert i 30 uker eller mer per 1. januar. Den maksimale permitteringsperioden på 52 uker vil vurderes innenfor en 18 måneders periode.

Dersom permitteringens varighet uttrykkelig er angitt til en bestemt dato eller et bestemt antall dager/uker, vil det nok være nødvendig med en ny drøftelse med de tillitsvalgte og deretter et nytt varsel om forlengelsen. Gjøres dette i tide skulle det derimot ikke utløse noen ny arbeidsgiverperiode.

Hva skjer ved oppsigelse av permitterte?

Hvis man ser at man ikke vil kunne beskjeftige videre en del av de som er permittert, må de sies opp. De må da tas inn igjen ut oppsigelsestiden. Arbeidsgiver må da måtte påregne å betale lønn fra den dato oppsigelsen blir meddelt og ut oppsigelsestiden. Etter NHOs oppfatning vil det imidlertid være adgang for arbeidsgiver til da å permittere andre som midlertidig ikke kan beskjeftiges i den perioden de oppsagte skal arbeide i oppsigelsestiden.

Les mer om oppsigelse under permittering.

Kan permitterte gjøre noe arbeid/korte oppdrag mens de er permittert?

Ja. Etter Hovedavtalen § 7-3 nr. 7 kan permitterte inntas til kortvarige oppdrag, men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Varer arbeidet mer enn seks uker, vil videre permittering anses som en ny permittering. Dermed kreves ny varselfrist på 14 dager, og ny arbeidsgiverperiode med lønn. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres. Om permitteringen skal være i 20 uker, og en medarbeider er inne og jobber i to av dem, blir altså ikke permitteringen forlenget til 22 uker. 

Hva skjer ved jul, påske og helligdager under en permittering?

Tidligere var regelverket slik at ved permitteringer betalte NAV som utgangspunkt ikke dagpenger for periodene 20. desember til 1. januar og palmesøndag til andre påskedag, jf. § 6-3 i dagpengeforskriften. Bedriften kunne søke NAV om dispensasjon fra dette.

Ved midlertidig forskrift 20. mars 2020, i kraft samme dag, ble bestemmelsen opphevet slik at det nå er dagpengerettigheter som normalt for høytidene, uten behov for dispensasjonssøknad.

Helligdagsgodtgjørelse

Uke-, dag-, time eller akkordlønnede arbeidstakere som kommer inn under tariffavtalens bestemmelser om helligdagsgodtgjørelse (A-ordningen), har i henhold til avtalen krav på utbetaling av helligdagsgodtgjørelse selv om de er permitterte. Dersom arbeidstakerne mottar dagpenger for disse dagene, kommer dette til fradrag i helligdagsgodtgjørelsen.

Ytelsen kommer til utbetaling senest 2. utlønningsdag etter 2. påskedag.

Det antas at NAVs utbetaling av dagpenger til arbeidstaker vil reduseres tilsvarende utbetalingen fra arbeidsgiver, og NHO er i dialog med LO om dette.

Forlenges prøvetiden ved permittering?

Reglene om forlengelse av prøvetid står i aml § 15-6 (4). Her står det blant annet at det ikke er adgang til å forlenge prøvetiden dersom fraværet er "forårsaket av arbeidsgiver". Spørsmålet er derfor om permittering er "forårsaket av arbeidsgiver", slik at prøvetiden ikke kan forlenges.

Permittering er en helt særegen regel, som gir arbeidsgiver rett til å suspendere arbeidsforholdet midlertidig. Arbeidsforholdet består, selv om arbeidstaker er fritatt for å arbeide og arbeidsgiver er fritatt for å betale lønn. Etter vår oppfatning taler de beste grunner for at prøvetiden ved permittering også suspenderes – på samme måte som arbeidsforholdet som sådan – og starter å løpe igjen ved gjenansettelse. Gode grunner taler for en slik løsning, i det en arbeidstaker under permitteringen ikke kan oppfylle formålet med prøvetiden – nemlig å vise sin tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet og pålitelighet.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at spørsmålet ikke har vært prøvd for domstolene.

Kan permitterte eller arbeidsledige ta utdanning og fortsatt motta dagpenger?

Ja, det er innført en ordning i midl. forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien (lovdata.no).

Ordningen er midlertidig og gjelder fra 20. april til 31. desember 2020. Dette betyr at alle som krysser av for opplæring på meldekortet hos Nav får utbetalt dagpenger som vanlig. Tidligere måtte man søke om å kombinere opplæring med dagpenger og få dette godkjent. Den midlertidige ordningen gleder alle typer kurs og opplæring. Dersom dagpengemottakeren har startet på et lengre opplæringsløp og fremdeles er uten arbeid på det tidspunktet denne midlertidige ordningen opphører 1. januar 2021, må dagpengemottakaren regne med å måtte søke særskilt om å kombinere dagpenger og utdanning etter de ordinære unntaksreglene. Les mer på regjeringen.no

Les mer om permittering
Les mer om kompetansehevende tiltak for dagpengemottakere, #delingsdugnad 

Hvordan påvirkes ansattes mulighet til AFP dersom de blir permittert?

Dersom ansatte er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil de opparbeide seg ansiennitet i ordningen, forutsatt at de hadde gjort det om de ikke var permittert.

Les mer
Reglene til Fellesordningen for avtalefestet pensjon (afp.no)

Vær oppmerksom på at:

Arbeidstakere må registrere seg på nav.no som arbeidssøkere
for å kunne søke om dagpenger under permittering.

Merk at arbeidstakere som er permittert som følge av koronaviruset ikke er påkrevd
å legge ved "Bekreftelse på arbeidsforhold og permittering (NAV 04-08-04)"
ved søknad om dagpenger.

Medlemmer med spørsmål relatert til koronaviruset

Se råd fra NHOs advokater på nho.no

Se også informasjon her på Arbinn. Medlemmer kan kontakte oss via chat og telefon.
Kontaktinformasjon for spørsmål og hjelp om innlogging på Arbinn.no

Medlemsmøter med oppdateringer fra NHO og myndigheter. Vi har også medlemsmøter om ledelse.  Se medlemsmøter direkte eller i opptak

Noe du savner?

Kontakt oss på arbinn@nho.no og etterlys det som mangler.