Om arbeidstakeren er sykmeldt, skal det ikke betales arbeidsgiverperiode på 10 dager, med mindre vedkommende skulle bli friskmeldt i løpet av permitteringstiden. Arbeidstaker har heller ikke krav på sykepenger fra arbeidsgiver når permitteringen iverksettes, uavhengig av om arbeidsgiverperioden for sykepenger på 16 dager er løpt ut. Den sykmeldte har imidlertid krav på fulle sykepengerettigheter fra folketrygden, i motsetning til de som blir sykmeldt etter at permitteringen ble iverksatt. Sistnevnte får kun utbetaling av sykepenger basert på arbeidsledighetstrygdens regelverk, som normalt vil gi lavere utbetaling.
Reell sykdom?
Ettersom den som er sykmeldt når permitteringen starter har krav på fulle sykepenger, mens andre bare har krav på dagpenger, er det mulig å spekulere i å sykmelde seg når man får varsel om permittering. Arbeidsgiveren bør i slike tilfeller vurdere om det foreligger omstendigheter som gir grunn til å trekke sykmeldingen i tvil. Hvis arbeidsgiver har grunn til å tvile på at det foreligger reell sykdom kan arbeidsgiver nekte å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. NAV vil da vurdere om det er grunnlag for å forskuttere sykepengene i arbeidsgiverperioden.
Sykepenger etter permittering?
Arbeidsgiver har ingen plikt til å betale sykepenger til en som er permittert. Plikten til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden starter i utgangspunktet opp straks permitteringen er avsluttet, men om permitteringen har vart i mer enn 14 dager regnes dette som et opphør av arbeidsforholdet. Arbeidstakeren må derfor ha vært tilbake i jobb i fire uker før han eller hun har krav på sykepenger fra arbeidsgiver. Retten til å levere egenmelding faller også bort i disse fire ukene. Dette følger av Folketrygdeloven. (se §§ 8-15, 8-18 og 8-24).