Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Arbeidstakers rett til pensjon fra første krone og første dag fra arbeidsgiver

Senior håndverkskvinne smiler og ser ut i luftet

Pensjon fra første krone og første dag. Foto: Shutterstock.

Pensjon fra første krone og første dag ble innført 1.1.2022, med frist for å gjennomføre endringene i bedriftens avtale senest 30.6.2022. Dette kan føre til økte kostnader for bedriftene. Få nyttige tips til hvordan din bedrift kan tilpasse seg det nye regelverket.

Pensjon fra første krone og første dag er nå innført. Pensjon fra første krone innebærer at bedrifter som har innskuddspensjon med sparing for lønn over 1 G (folketrygdens grunnbeløp) skal ha endret pensjonsavtalen sin, slik at pensjonssparingen til de ansatte skjer fra første krone (0 G). Pensjon fra første dag betyr at flere ansatte kan ha rett til å bli meldt inn i bedriftens pensjonsordning. Reglene for medlemskap og innmelding er også endret tilsvarende for ytelsespensjon og hybridpensjon. Pensjon fra første krone og første dag kan medføre økte kostnader for bedriftene. Se tabell 1 for sammenlikning av gammelt og nytt regelverk.

Merk at når bedriften melder inn flere ansatte i pensjonsordningen, må disse også omfattes av det obligatoriske innskuddsfritaket og eventuelt av de valgfrie uføre- og etterlattedekningene.

Hva betyr det for bedriftene?
Økte kostnader og flere ansatte med i pensjonsordningen

Bedrifter som har hatt en pensjonsavtale med sparing for lønn mellom 1 og 12 G, får høyere kostnader når sparingen begynner fra første krone (0 G):

  • Sparing: bedriftens kostnad til pensjonssparing for den ansatte øker når det skal spares for all lønn mellom 0 og 12 G.
  • Forvaltningskostnader: økt sparing gir større pensjonsbeholdninger og dermed økt forvaltningsgebyr, ettersom gebyret utgjør en prosentandel av pensjonsbeholdningens størrelse.
  • Innskuddsfritak: økt sparing gir økt kostnad for innskuddsfritaket.

Ansatte skal meldes inn i bedriftens pensjonsordning dersom de er over 13 år og har rapporteringspliktig lønn. Det innebærer at mange bedrifter får flere ansatte med i ordningen og økte kostnader for disse:

  • Sparing: bedriften må spare for flere ansatte.
  • Administrasjonskostnader: administrasjonsgebyr for flere ansatte.
  • Forvaltningskostnader: forvaltningsgebyr for flere ansattes pensjonsbeholdninger.
  • Risikodekningene i pensjonsordningen: flere ansatte omfattes av det obligatoriske innskuddsfritaket og eventuelt de valgfrie uføre- og etterlattedekningene.

Bedrifter som har pensjonsordning utover minstekravene, kan vurdere å gjøre endringer i ordningen for å dempe kostnadsøkningen ved innføring av pensjon fra første dag og første krone, få nyttige tips senere i artikkelen. Dette forutsetter at bedriften ikke har avtalt, eller på annen måte rettslig har forpliktet til seg til, å opprettholde sparenivået på et visst nivå. Les mer om arbeidsgiver styringsrett her.

Nærmere om økte kostnader knyttet til sparingen

For en bedrift som inntil nylig har hatt sparing for lønn over 1 G, betyr endringen at bedriften må spare fra første krone av de ansattes lønn. Hva dette utgjør i økte kostnader, vil avhenge av sparesatsen (satsen for lønn mellom 0G - 12 G) til bedriften. Tabell 2 gir en oversikt over årlig kostnadsøkning per ansatt i full stilling for ulike sparesatser når sparingen skal skje fra første krone.

Som det fremgår av tabell 2, vil en bedrift med minimumssparing, OTP-nivå på 2 prosent av lønn, få en kostnadsøkning på 2 128 kr per ansatt når sparingen skal begynne fra første krone. En bedrift med maksimal sparesats på 7 prosent, vil få en kostnadsøkning på 7 448 kroner per ansatt. Kostnadsøkningen er per ansatt i full stilling. Det vil si at bedriften får en lavere kostnadsøkning enn tabellen viser for ansatte med lavere stillingsprosent. Eksempelvis blir kostnaden halvert fra beløpet i tabellen hvis den ansatte har 50 prosent stilling. Merk at beløpene i tabell 2 kun er kostnadsøkning knyttet til selve sparingen, ikke andre økte kostnader, som f.eks. høyere forvaltningskostnader eller flere ansatte i ordningen. Vær OBS på at beløpene i tabellen er beregnet med dagjeldende grunnbeløp per 1.5.2021.

Folketrygdens grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert årFra 1. mai 2023 utgjør grunnbeløpet 118 620 kroner. 

Her er en oversikt over tidligere års grunnbeløp (nav.no) 

Lønnsinformasjon hentes fra a-meldingen

Det arbeides med en løsning der pensjonsleverandørene henter lønnsinformasjon direkte fra a-meldingen. Dette vil gjøre det enklere for bedriftene med inn- og utmeldinger. Informasjon bedriften registrerer i a-meldingen vil dermed brukes som et direkte grunnlag for beregning av de ansattes pensjonssparing.

Hvilke valgmuligheter har bedriftene?
Resten av innholdet er lukket for medlemmer. Logg deg på for å lese hele artikkelen.

Har du ikke tilgang? Les avsnittet "Hvordan får du tilgang til Arbinn?"