Innhold

Kompetanseutvikling i bedriften

Ved å jobbe strategisk med kompetanseutvikling sikrer du at bedriften har kompetansen som trengs for å dekke nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i bedriftens mål.

Lag en kompetansestrategi med vår veileder

  1. Hva sier Hovedavtalen om kompetanseheving

    Hovedavtalen mellom LO-NHO del B, kap XVIII, har bestemmelser om kompetanseutvikling. Hovedavtalen mellom YS-NHO har likelydende bestemmelser.

  2. Hva sier arbeidsmiljøloven om kompetanseutvikling

    Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som setter krav til opplæring og kompetanseutvikling.

  3. Støtte til opplæringstiltak

    Det finnes flere typer tilskuddsordninger. Kompetansepluss gir tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Bedriftsintern opplæring (BIO) gir tilskudd for å hindre utstøting fra arbeidslivet ved omstillinger.

  1. Utdanningspermisjon § 12-11

    Arbeidsmiljøloven regulerer rett til permisjon under utdanning, og arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i minst tre år kan ha rett til permisjon for å delta i utdanning.

  2. Oversikt over kurs som tilbys fra NHO-fellesskapet

    Både NHO og lands- og bransjeforeningene tilbyr kurs. Her finner du en oversikt fra de forskjellige tilbyderne.

Forslag til maler

  • Kompetansekartlegging av stillingsprofil

    Denne malen kan brukes for å kartlegge kompetansekrav i eksisterende eller nyopprettet stilling.

  • Kompetansekartlegging personprofil

    Denne malen kan benyttes som hjelpemiddel ved kartlegging av medarbeideres kompetanse.

Sentrale begreper

Her gir vi en kort forklaring på noen sentrale begreper innen kompetanse

Hva er kompetanse?

Kompetansebegrepet er omfattende, og defineres på mange ulike måter. Man tenker ofte på kunnskap når man bruker kompetansebegrepet, men kompetanse dekker mye mer.

Kompetanse kan defineres som evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse inkluderer en persons kunnskap, ferdigheter, holdninger og hvordan disse brukes i samspill. Vi har valgt å definere kompetanse til å inneholde følgende komponenter:

  • Kunnskap - å vite 
  • Forståelse - å skjønne 
  • Ferdigheter - å gjøre i en situasjon
      -Kognitive ferdigheter (tallforståelse, lesing, skriving, problemløsning, analyse, kritisk tenkning)
      -Sosiale ferdigheter (evne til samarbeid, kommunikasjon, håndtere konflikter, skape felles forståelse, skape tillit)
      -Emosjonelle ferdigheter (utholdenhet, selvdisiplin, motivasjon, åpenhet)
  • Holdninger og verdier

Formell og uformell kompetanse

Kompetanse deles gjerne inn i formell og uformell kompetanse:

Uformell kompetanse / realkompetanse
All den kom­petansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, kurs, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen man har dokumentert gjennom det formelle utdannings­systemet.

Formell kompetanse
All offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Inkludert grunn­skole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på vgs-nivå (inkludert Lærlingepraksis), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høyskole eller universitet, og godkjent videreut­danning som gir spesialisering for profesjoner.

Kritisk og sårbar kompetanse

Kritisk kompetanse:
Med kritisk kompetanse menes kompetanse som er vanskelig å erstatte ved å rekruttere utenfra.

Sårbar kompetanse:
Med sårbar kompetanse menes viktig kompetanse som kun en eller få i organisasjonen har.

 

Kompetansestrategi

En kompetansestrategi er en overordnet, langsiktig plan som beskriver hvordan virksomhetene skal sikre sine kompetansebehov fremover. Det er viktig at kompetansearbeidet i en bedrift er koblet mot bedriftens strategier og mål frem i tid. Kompetansestrategien bør baseres på en analyse av forskjell mellom fremtidig kompetansebehov og nåværende kompetanse (GAP-analyse).

En strategi er i sin essens en helhetlig, overordnet og langsiktig plan for å oppnå definerte mål. Det bør være en sammenheng mellom bedriftens overordnede strategier og mål, og arbeidet med kompetanse. Bedriftens strategi legger føringer for hvilken kompetanse det er viktig å mobilisere, videreutvikle eller å anskaffe.

Formålet:
Formålet med en kompetansestrategi er å vite hva bedriften trenger av kompetanse i fremtiden for å nå virksomheten sine mål og strategier.

En bedrifts kompetansestrategi må:

  • Være operativ, ikke så overordnet at det kun blir ord uten reelt innhold.
  • Være et resultat av virksomhetsstrategien, og inneholde klare strategiske kompetanseområder og mål for disse.
  • Operasjonaliseres gjennom en handlingsplan med konkrete aktiviteter som skal gjennomføres.
  • Hver aktivitet bør spesifiseres med innhold, mål, ressurser, tidsfrister og hvem som er ansvarlig, slik at den er klar og tydelig for alle.

Det er ikke bare store virksomheter som trenger en kompetansestrategi. Små og mellomstore virksomheter er vel så sårbare for tap av kompetanse, mangel på utvikling, samt å nå frem i kampen om kompetansen når de rekrutterer. (Kilde: HR Norge) 

Kjernekompetanse

Begrepet kjernekompetanse er viktig når strategi skal kobles til kompetanse.

Kjernekompetanse er den kompetansen som skal sikre langsiktige, konkurransemessige fordeler og overlevelse for organisasjonen.

Kjernekompetansen bør altså være mest mulig unik, og må bidra til at organisasjonens produkter eller tjenester oppfattes som nyttige og verdifulle av kunder eller sluttbruker. Kjernekompetanse kommer til uttrykk gjennom bedriftens produkt/produkter. (Kilde: Linda Lai Strategisk kompetanseledelse (2017) s. 71)

Kompetansekapital

Kompetansekapital:
En bedrifts kompetansekapital vil si den kompetansen som er tilgjengelig, anvendbar og verdifull, og som dermed er et av bedriftens mest sentrale aktiva for å sikre verdiskaping og overlevelse.
Investering i kompetanse dreier seg ikke bare om kompetanseheving, men om å oppnå best mulig eller riktig type kompetanse for å utføre oppgaver og nå mål. Det innebærer at det også kan være behov for å utvikle helt ny eller bredere kompetanse, ikke bare høyere kompetanse.

Verdien av organisasjonens kompetansekapital er altså ikke bare avhengig av kompetansenivået isolert sett, men av om organisasjonen har tilgang til den riktige typen kompetanse og i det omfanget det er behov for. (Linda Lai, Strategisk kompetanseledelse s 59-60)

Etter- og videreutdanning

Etterutdanning:
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling.

Videreutdanning:
Videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er avgjørende redskaper for å delta i arbeids- og samfunnslivet.

Grunnleggende ferdigheter uttrykkes vanligvis som det å kunne:

  • Lese
  • Regne
  • Skrive
  • Bruke digitale verktøy
  • Kunne utrykke seg muntlig 

OECD anslår at rundt 400 000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter. (Kilde: Kompetanse Norge)

Livslang læring

Med livslang læring menes all organisert læring gjennom livet. Begrepet inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter. 

Begrepet "livslang læring" oppstod under kompetansereformen i 1997. I 2018 innførte regjeringen begrepet "Lære hele livet" i sin kompetansereform.

"Lære hele livet" er regjeringens kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.

Les mer om "Lære hele livet" på regjeringen.no.

Dette mener NHO om kompetanse

Dette mener NHO om kompetanse

nho.no/kompetanse

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt