Ved å jobbe strategisk med kompetanseutvikling sikrer du at bedriften har kompetansen som trengs for å dekke nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i bedriftens mål.
Hovedavtalen mellom LO-NHO del B, kap XVIII, har bestemmelser om kompetanseutvikling. Hovedavtalen mellom YS-NHO har likelydende bestemmelser.
Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som setter krav til opplæring og kompetanseutvikling.
Det finnes flere typer tilskuddsordninger. Kompetansepluss gir tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter. Bedriftsintern opplæring (BIO) gir tilskudd for å hindre utstøting fra arbeidslivet ved omstillinger.
Arbeidsmiljøloven regulerer rett til permisjon under utdanning, og arbeidstakere som har vært i arbeidslivet i minst tre år kan ha rett til permisjon for å delta i utdanning.
Både NHO og lands- og bransjeforeningene tilbyr kurs. Her finner du en oversikt fra de forskjellige tilbyderne.
Denne malen kan brukes for å kartlegge kompetansekrav i eksisterende eller nyopprettet stilling.
Denne malen kan benyttes som hjelpemiddel ved kartlegging av medarbeideres kompetanse.
Her gir vi en kort forklaring på noen sentrale begreper innen kompetanse
Kompetanse kan defineres som evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse inkluderer en persons kunnskap, ferdigheter, holdninger og hvordan disse brukes i samspill. Vi har valgt å definere kompetanse til å inneholde følgende komponenter:
Kompetanse deles gjerne inn i formell og uformell kompetanse:
Uformell kompetanse / realkompetanse
All den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, kurs, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen man har dokumentert gjennom det formelle utdanningssystemet.
Formell kompetanse
All offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Inkludert grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på vgs-nivå (inkludert Lærlingepraksis), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høyskole eller universitet, og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner.
Kristisk kompetanse:
Med kritisk kompetanse menes kompetanse som er vanskelig å erstatte ved å rekruttere utenfra.
Sårbar kompetanse:
Med sårbar kompetanse menes viktig kompetanse som kun en eller få i organisasjonen har.
En strategi er i sin essens en helhetlig, overordnet og langsiktig plan for å oppnå definerte mål. Det bør være en sammenheng mellom bedriftens overordnede strategier og mål, og arbeidet med kompetanse. Bedriftens strategi legger føringer for hvilken kompetanse det er viktig å mobilisere, videreutvikle eller å anskaffe.
Formålet:
Formålet med en kompetansestrategi er å vite hva bedriften trenger av kompetanse i fremtiden for å nå virksomheten sine mål og strategier.
En bedrifts kompetansestrategi må:
Det er ikke bare store virksomheter som trenger en kompetansestrategi. Små og mellomstore virksomheter er vel så sårbare for tap av kompetanse, mangel på utvikling, samt å nå frem i kampen om kompetansen når de rekrutterer. (Kilde: HR Norge)
Kjernekompetanse er den kompetansen som skal sikre langsiktige, konkurransemessige fordeler og overlevelse for organisasjonen.
Kjernekompetansen bør altså være mest mulig unik, og må bidra til at organisasjonens produkter eller tjenester oppfattes som nyttige og verdifulle av kunder eller sluttbruker. Kjernekompetanse kommer til uttrykk gjennom bedriftens produkt/produkter. (Kilde: Linda Lai Strategisk kompetanseledelse (2017) s. 71)
Kompetansekapital:
En bedrifts kompetansekapital vil si den kompetansen som er tilgjengelig, anvendbar og verdifull, og som dermed er et av bedriftens mest sentrale aktiva for å sikre verdiskaping og overlevelse.
Investering i kompetanse dreier seg ikke bare om kompetanseheving, men om å oppnå best mulig eller riktig type kompetanse for å utføre oppgaver og nå mål. Det innebærer at det også kan være behov for å utvikle helt ny eller bredere kompetanse, ikke bare høyere kompetanse.
Verdien av organisasjonens kompetansekapital er altså ikke bare avhengig av kompetansenivået isolert sett, men av om organisasjonen har tilgang til den riktige typen kompetanse og i det omfanget det er behov for. (Linda Lai, Strategisk kompetanseledelse s 59-60)
Etterutdanning:
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling.
Videreutdanning:
Videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.
Grunnleggende ferdigheter uttrykkes vanligvis som det å kunne:
OECD anslår at rundt 400 000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter. (Kilde: Kompetanse Norge)
Med livslang læring menes all organisert læring gjennom livet. Begrepet inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.
Begrepet "livslang læring" oppstod under kompetansereformen i 1997. I 2018 innførte regjeringen begrepet "Lære hele livet" i sin kompetansereform.
"Lære hele livet" er regjeringens kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
Skriv ikke inn personlige opplysninger som for eksempel personnummer eller helseopplysninger.