Folketrygden
Dagens ordninger for etterlattepensjon fra folketrygden er ikke tilpasset pensjonsreformen. Et utvalg leverte i februar 2017 en utredning til Arbeid-og sosialdepartementet med forslag til hvordan fremtidens etterlattedekninger bør utformes (regjeringen.no). Det er fremmet en proposisjon i saken høsten 2020. (regjeringen.no)
Forslagene bygger på prinsippene i andre trygdepolitiske reformer: Arbeid, egen inntekt og opptjening av egne pensjonsrettigheter skal være førstevalget. Forslaget er også basert på endringene i samfunnet siden folketrygden ble innført i 1967, med blant annet økt grad av kjønnsmessig likestilling, kvinners inntog i arbeidslivet, endrede samlivs- og familiemønstre, utbygging av velferdsordninger og forbedret minstesikring i pensjonssystemet.
Det er derfor foreslått å omgjøre ytelsen til etterlatte ektefelle eller samboer under 67 år til en tidsbegrenset omstillingsstønad med krav om aktivitet i form av arbeid, arbeidssøking eller utdanning. Utvalget foreslår videre å fase ut særreglene som i dag kan gi etterlatte forhøyet alderspensjon og uføretrygd.
For barn er situasjonen en annen. De er avhengige av å bli forsørget til de når en alder hvor de kan forsørge seg selv. Utvalget foreslår å forbedre ytelsene til etterlatte barn, i hovedsak gjennom å styrke pensjonen til barn som har mistet én av foreldrene og ved å øke utbetalingsperioden fram til barnet fyller 20 år for alle barn som fortsatt er under utdanning.
Dersom du er interessert i nærmere informasjon om hvordan dagens etterlatteordninger i folketrygden er, kan du lese mer her (NAV.no).
Tjenestepensjon
Det er mulig for bedriften å avtale at de ansatte skal omfattes av én eller flere former for etterlattepensjon. Dette kan være ektefellepensjon, samboerpensjon og/eller barnepensjon.
Etterlattedekninger kan tilknyttes både innskudds-, ytelses- og hybridpensjon (eventuelt alle tjenestepensjonsordninger). Etterlattedekninger reguleres av lov om foretakspensjon.
Med overgang til innskuddspensjon ser vi at flere bedrifter heller velger å ha en gruppelivsdekning (engangserstatning ved død) i stedet for etterlattedekninger.