Ferieloven, feriepenger og ferieavvikling

Ferieloven gir rett til ferie i 25 virkedager eller fire uker og en dag, se ferieloven § 5 (1). Ferieloven opererer ikke med halve dager.

Med virkedager menes alle dager bortsett fra søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at også lørdag er virkedag i ferielovens forstand. Det spiller ingen rolle om den enkelte arbeidstaker skulle vært i arbeid på den aktuelle dagen eller ikke. Arbeidstakere i tariffbundne bedrifter har krav på fem ukers ferie. Enkelte arbeidstakere har også rett til dette på grunnlag av sin individuelle arbeidsavtale.

Eksempelvis vil en arbeidstaker som bare arbeider tre dager i uken, avvikle 18 virkedager i en ferie på tre uker. Det samme gjelder for deltidsansatt som ikke jobber full dag.

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til ytterligere seks virkedager eller en ukes sammenhengende ferie, se ferieloven § 5 (2). (Tidligere måtte arbeidstaker ha fylt 60 år innen 1. september.)

Arbeidstakere som begynner hos ny arbeidsgiver senest 30. september har rett til full ferie med mindre vedkommende har avviklet ferie hos sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidstaker som begynner etter denne datoen, har rett til seks virkedager ferie.

Den nye arbeidsgiver kan kreve dokumentasjon fra forrige arbeidsgiver på hvor mange feriedager som er avviklet, se ferieloven § 5 (3).

Arbeidstaker som arbeider på søndager, kan kreve å få arbeidsfri enten på søndagen umiddelbart før ferien eller umiddelbart etter ferien, se ferieloven § 5 (4) første ledd.  Dette gjelder bare ferie som omfatter minst seks virkedager. Formålet med denne bestemmelsen er at også arbeidstakere som jobber søndagen før og etter ferien skal få en "hel" kalenderuke fri.

Hvis arbeidstaker blir syk før ferien, kan vedkommende kreve hele ferien utsatt til senere i ferieåret. Ved arbeidsuførhet som oppstår i ferien, kan arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis senere i ferieåret.Er arbeidstaker sykemeldt så lenge at ferien ikke kan avvikles i ferieåret, skal ferien overføres til neste år.

Se hvilke forutsetninger som gjelder: Syk i ferien: Regler for ferieavvikling og sykepenger

Enhver som "utfører arbeid i annens tjeneste" er dekket av ferieloven, det gjelder alle arbeidstakere uavhengig av stillingstype og ansettelsesforholdets lengde. Det er ikke noe unntak for arbeidsoppdrag av helt kortvarig karakter.

Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker, med mindre det er særskilt fastsatt i den enkelte bestemmelse at den kan fravikes, se ferieloven § 3 første ledd. Slike avtaler må inngås skriftlig.

Adgangen til å avtale avvikende ordninger er større om det gjøres i form av en tariffavtale. En avvikende tariffavtale kan gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art tariffavtalen omfatter, se ferieloven § 3 annet ledd.

Ferieloven bygger på det system at arbeidstaker først må opptjene feriepenger som så kommer til utbetaling når ferien tas påfølgende ferieår. Inneværende ferieår er samtidig opptjeningsår for neste ferieår.

Såvel opptjeningsår som ferieår følger kalenderåret.

Ferieloven har bestemmelser om utsettelse av ferie når arbeidstakeren blir helt arbeidsufør før eller under ferien. Les mer om regler for ferieavvikling ved sykdom.

I de tilfellene arbeidstaker er arbeidsfør, men må oppholde seg i karantene i tråd med smittevernreglene, gir ikke ferieloven arbeidstaker rett til å utsette fastsatt ferie. NHO oppfordrer likevel partene til å finne gode løsninger der dette er mulig.