Ferie, ferieloven, feriepenger og ferieavvikling

Ferieloven gir rett til ferie i 25 virkedager eller fire uker og en dag, se Ferielovens § 5 (1). Ferieloven opererer ikke med halve dager.

Med virkedager menes alle dager bortsett fra søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at også lørdag er virkedag i ferielovens forstand. Det spiller ingen rolle om den enkelte arbeidstaker skulle vært i arbeid på den aktuelle dagen eller ikke. Arbeidstakere i tariffbundne bedrifter har krav på fem ukers ferie. Enkelte arbeidstakere har også rett til dette på grunnlag av sin individuelle arbeidsavtale.

Eksempelvis vil en arbeidstaker som bare arbeider tre dager i uken, avvikle 18 virkedager i en ferie på tre uker. Det samme gjelder for deltidsansatt som ikke jobber full dag.

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til ytterligere seks virkedager eller en ukes sammenhengende ferie, se Ferielovens § 5 (2). (Tidligere måtte arbeidstaker ha fylt 60 år innen 1. september.)

Arbeidstakere som begynner hos ny arbeidsgiver senest 30. september har rett til full ferie med mindre vedkommende har avviklet ferie hos sin tidligere arbeidsgiver. Arbeidstaker som begynner etter denne datoen, har rett til seks virkedager ferie.

Den nye arbeidsgiver kan kreve dokumentasjon fra forrige arbeidsgiver på hvor mange feriedager som er avviklet, se Ferielovens § 5 (3).

Arbeidstaker som arbeider på søndager, kan kreve å få arbeidsfri enten på søndagen umiddelbart før ferien eller umiddelbart etter ferien, se Ferielovens § 5 (4) første ledd.  Dette gjelder bare ferie som omfatter minst seks virkedager. Formålet med denne bestemmelsen er at også arbeidstakere som jobber søndagen før og etter ferien skal få en "hel" kalenderuke fri.

Hvis arbeidstaker blir syk før ferien, kan vedkommende kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Forutsetningen er at sykdommen dokumenteres med legeerklæring og at kravet om utsatt ferie fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende skulle hatt før ferien. Det er dessuten en forutsetning at vedkommende er 100 % arbeidsufør, se Ferielovens § 9 (1).

Loven gir bare rett til å få hele ferien utsatt. Hvis vedkommende blir sykmeldt bare deler av den fastsatte ferien, har vedkommende ikke rett til å få et tilsvarende antall dager senere. Arbeidstaker må med andre ord velge mellom å avvikle ferie i sykdomsperioden eller å utsette hele ferien. Det er imidlertid ingen ting i veien for at partene i forbindelse med det aktuelle sykefraværet blir enige om at bare en del av ferien skal utsettes. 
Ved arbeidsuførhet som oppstår i ferien, kan arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall dager utsettes og gis senere i ferieåret. Forutsetningen er også her at sykefraværet er dokumentert ved legeerklæring.

Når det gjelder legeerklæring, plikter ikke arbeidsgiver å akseptere tilbakedatert sykemelding eller egenmelding. 

Loven setter ingen absolutt frist for når arbeidstaker må fremsette krav om ny ferie. Lovens uttrykk er at krav må fremsettes "uten ugrunnet opphold". I forarbeidene til loven fremgår det imidlertid at kravet må fremsettes senest innen ferieårets utgang.

Er arbeidstaker sykemeldt så lenge at ferien ikke kan avvikles i ferieåret, skal ferien overføres til neste år, se Ferieloven § 7 (3).

Enhver som "utfører arbeid i annens tjeneste" er dekket av Ferieloven, det gjelder alle arbeidstakere uavhengig av stillingstype og ansettelsesforholdets lengde. Det er ikke noe unntak for arbeidsoppdrag av helt kortvarig karakter.

Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker, med mindre det er særskilt fastsatt i den enkelte bestemmelse at den kan fravikes, se Ferielovens § 3 første ledd. Slike avtaler må inngås skriftlig.

Adgangen til å avtale avvikende ordninger er større om det gjøres i form av en tariffavtale. En avvikende tariffavtale kan gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art tariffavtalen omfatter, se Ferielovens § 3 annet ledd.

Ferieloven bygger på det system at arbeidstaker først må opptjene feriepenger som så kommer til utbetaling når ferien tas påfølgende ferieår. Inneværende ferieår er samtidig opptjeningsår for neste ferieår.

Såvel opptjeningsår som ferieår følger kalenderåret.