Innhold

Oppfølging av sykefravær

For å lykkes i sykefraværsarbeidet er det viktig å få dialog og samarbeid på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiver og arbeidstaker/tillitsvalgt/verneombud har hovedansvaret, men er avhengig av samspill med NAV, lege og bedriftshelsetjeneste. Det er med andre ord mange aktører som har både plikter og rettigheter i sykefraværsarbeidet. NHO har utviklet mange nyttige maler, sjekklister og tips som kan bidra til å etablere gode rutiner i bedriften, samt gjøre oppfølgingsarbeidet enklere.

  1. Sykefravær: Oppfølging skritt for skritt

    Denne veilederen viser hva man som arbeidsgiver må passe på i de forskjellige trinn av sykefraværsoppfølgingen.

  2. Sykefravær: Arbeidsgivers plikter og rettigheter i oppfølging av ansatte

    Her får du innsikt i ansattes rett til egenmelding og hvordan du følger opp ansatt, tillitsvalgt, lege og Nav ved sykemelding.

  3. Gradert sykemelding

    Gradert sykemelding er en hovedstrategi i IA-arbeidet. Ved sykmelding skal pasienten komme raskest mulig tilbake i lønnet arbeid. Dersom sykmelding er nødvendig, skal førstevalget være gradert sykmelding.

  4. Egenmelding

    Når kan man benytte egenmelding, hva er utvidet egenmelding og IA, hvor mange egenmeldingsdager kan man benytte i løpet av et år, og andre ting du kanskje lurer på om egenmelding.

  5. Kan en sykmeldt komme tilbake til arbeid før sykemeldingsperioden er utløpt?

    Ja, sykmeldte kan gå tilbake til arbeid før sykmeldingsperioden er utløpt uten å gi beskjed til Nav eller lege. Den sykmeldte trenger bare å gjøre en avtale med arbeidsgiver.

  6. Økonomisk støtte til ekspertbistand - IA-tilskudd i vanskelige fraværssaker

    Vanskelige fraværssaker kom opp som en utfordring fra NHOs medlemmer i forbindelse med reforhandling av IA-avtalen i 2018. Et nytt virkemiddel – tilskudd til ekspertbistand – ble derfor etablert.

  7. Få bistand i tilrettelegging på arbeidsplassen

    NAVs hjelpemiddelsentraler har som oppgave å tilrettelegge slik at brukere skal kunne leve selvstendige liv. For å bidra til økt deltakelse i arbeidslivet gir de også råd, veiledning og opplæring om funksjonelle løsninger på arbeidsplassen.

  8. Velg riktig brevmale når du skal bestride en sykmelding

    Her får du hjelp til å velge riktig brevmal basert på begrunnelse for bestridelse av sykemelding.

Spørsmål og svar

Om melding av fravær

Når skal arbeidstaker varsle om et sykefravær?

God dialog om sykefravær sikrer at arbeidsoppgaver kan fordeles om noen er borte fra jobb.

Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver om sykefravær snarest mulig, og senest første fraværsdag. Arbeidsgiver bør fastsette at et slikt varsel skal gis så tidlig som mulig, og helst innen et bestemt angitt klokkeslett. Dette bør fastsettes i et arbeidsreglement, en personalhåndbok eller lignende.

Unntak fra denne varslingsplikten kan bare gjøres når det ikke har vært mulig å gi varsel. Det skal mye til for at det ikke er mulig for arbeidstaker å gi et slikt varsel. Da snakker vi om unntakstilfeller, som f.eks. en alvorlig ulykke.

Sykepenger ytes tidligst fra den dagen arbeidstakeren har gitt melding, eller har varslet, om arbeidsuførheten (sykdommen) til arbeidsgiveren, så fremt det har vært mulig å gi en slik melding, se Folketrygdlovens § 8-18.

Loven går her litt lenger enn hva som følger av mange bedriftsinterne regler. Det er gode grunner for arbeidsgiver  til å opprettholde interne regler om varsling. Ofte må arbeidsoppgavene fordeles på andre når noen er borte. Da er det viktig å få beskjed så tidlig som mulig. Arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakers rett til sykepenger ved å sette et tidspunkt, eller en frist for meldingen.

Gjentatte tilfeller av brudd på interne rutiner kan gi grunnlag for å vurdere det videre arbeidsforholdet.

Oppsigelser grunnet arbeidstakers forhold

Varsling er ikke det samme som dokumentasjon på fravær. Dokumentasjon gis i etterkant av varslingen, enten ved egenerklæring eller legeerklæring.

Når skal arbeidstaker sende inn en legeerklæring til arbeidsgiver?

Arbeidstaker skal sende inn en legeerklæring til arbeidsgiver så snart som mulig.  Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av en legeerklæring og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager. 

NHO anbefaler sine medlemsbedrifter å ta inn i personalhåndboken, arbeidsreglementet eller lignende, bestemmelsen om 14-dagersfristen.

Hvem hos arbeidsgiver skal varsles om sykdom?

Arbeidsgiver bestemmer hvem hos arbeidsgiver som skal ha slik melding. NHO anbefaler at slik melding gis til nærmeste leder. Hvem som skal varsles bør fremgå av virksomhetens arbeidsreglement, personalhåndbok el.

Hvordan skal varsel om sykdom til arbeidsgiver gis?

Folketrygdloven sier ikke noe om hvordan en melding om sykefravær skal gis. Dette bør reguleres i arbeidsreglement, personalhåndbok el.

Et slikt varsel bør gis på telefon, forutsatt at det er praktisk mulig. NHO anbefaler at den ansatte selv ringer sin nærmeste leder og varsler om fraværet. Dette muliggjør en dialog mellom partene. 

Hvis arbeidsgiver tillater bruk av SMS så bør det fremgå av virksomhetens rutiner at SMS skal følges opp med en telefon til nærmeste leder så snart det er mulig. Bruk av SMS vil ha den fordelen at det kan dokumenteres at melding er gitt, på hvilket tidspunkt det er gjort og også innholdet i meldingen.

Tilsvarende gjelder for bruk av e-post, men dette bør nok normalt ikke tillates som "varslingskanal" da det ofte ikke vil sikre arbeidsgiver umiddelbar beskjed om fraværet.

Hvem har risikoen for at varselet om fravær kommer frem?

Det er arbeidstakeren som har risikoen for at melding om sykefravær kommer frem til en representant for arbeidsgiveren.  Arbeidstakeren har ansvaret for måten meldingen blir gitt på.

NHO anbefaler at alle meldinger om fravær nedfelles skriftlig i et eget skjema
for fraværsregistrering.

Om egenmelding

Egenmelding

Når kan man benytte egenmelding, hva er utvidet egenmelding og IA, hvor mange egenmeldingsdager kan man benytte i løpet av et år, og andre ting du kanskje lurer på om egenmelding.

Egenmelding innebærer at arbeidstakeren, i visse situasjoner og innenfor visse grenser, selv kan melde seg syk uten å oppsøke lege. Det er dermed ikke nødvendig med legeerklæring for å dokumentere fraværet. Egenmeldingen kan være skriftlig eller muntlig.

NHO anbefaler gode rutinebeskrivelser

Vi anbefaler at rutiner og regler for bruk av egenmelding er regulert i en personalhåndbok eller lignende, slik at rutinene er tilgjengelig for alle ansatte. 

Egenmelding bør kreves dokumentert med skriftlig egenerklæring når den ansatte er tilbake i arbeid. Mal for skriftlig egenmelding finner du her (Krever innlogging).

I perioden 27. mars 2020 frem til 1. juni 2020 kunne arbeidstakere kreve å bruke egenmelding de første 16 dagene av sykefraværet.

For sykefravær med første fraværsdag f.o.m. 01. juni 2020 gjelder de alminnelige reglene. Det innebærer:

Rett til å bruke egenmelding ved sykdom er nedfelt i Lov om folketrygd § 8-24. Det som gjelder er:

  • Ansatte har rett til egenmelding inntil tre dager av gangen, inntil fire ganger i løpet av 12 måneder.

Utvidet egenmelding
Det er anledning til å avtale utvidet bruk av egenmelding for alle virksomheter, og tidligere IA-virksomheter har god erfaring med en avtale om å benytte inntil 24 dager egenmelding i løpet av 12 måneder med en grense på opptil åtte dager pr. fraværstilfelle. NHO oppfordrer bedrifter til å prøve ut en slik ordning.

Alle virksomheter har plikt til å drøfte egenmeldingsordningen med tillitsvalgte: 

Folketrygdloven §8-24:
Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.

En eventuell avtale om utvidet rett til egenmelding skal drøftes med tillitsvalgte før opprettelse. Plikten til å drøfte egenemeldingsordninger med tillitsvalgte gjelder alle virksomheter, uansett hvilken ordning de har. 

Folketrygdloven presiserer at arbeidsgiver kan gi utvidet rett til å bruke egenmelding, og at arbeidsgiver har anledning til å gjøre det innenfor arbeidsgiverperioden, dvs inntil 16 dager. Les mer om utvidet rett til egenmelding her. 

Hvem kan benytte egenmelding?
Arbeidstakeren må ha vært i arbeid hos arbeidsgiveren i minst to måneder (4 uker før 1. juni 2020) før egenmelding kan brukes. Dersom et arbeidsforhold blir avbrutt i mer enn to uker, kan egenmelding først benyttes etter at arbeidstakeren igjen har vært i arbeid i to måneder. Egenmelding kan likevel benyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtes permittering og enkelte permisjonsforhold, se Folketrygdlovens § 8-24. 

Når skal arbeidstaker varsle om sykefravær?
Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver om sykefravær snarest mulig, og senest første fraværsdag. Arbeidsgiver bør fastsette at et slikt varsel skal gis så tidlig som mulig, og helst innen et bestemt angitt klokkeslett. Dette bør fastsettes i et arbeidsreglement, en personalhåndbok eller lignende.

Unntak fra denne varslingsplikten kan bare gjøres når det ikke har vært mulig å gi varsel.

Les mer om unntak fra plikten til å varsle om fravær, når arbeidsgiver kan frata retten til å bruke egenmelding og fremgangsmåte for å inndra egenmeldingsretten. Her finner du også maler som kan benyttes i slike tilfeller.

Logg deg inn for å få svar på spørsmålene. 

Om friskmelding

Kan en sykmeldt komme tilbake til arbeid før sykemeldingsperioden er utløpt?

Ja, sykmeldte kan gå tilbake til arbeid før sykmeldingsperioden er utløpt uten å gi beskjed til Nav eller lege. Den sykmeldte trenger bare å gjøre en avtale med arbeidsgiver.

Etter innføring av digital sykmelding sendes søknaden om sykepenger nå etter at sykmeldingsperioden er over.  I søknaden oppgir arbeidstakeren hvor mange timer hun eller han jobbet i perioden. Det gjør at Nav kan justere sykepengene i tråd med dette slik at utbetalingene blir riktig.

Den sykemeldte avtaler direkte med arbeidsgiver at arbeidet gjenopptas uten at NAV varsles på forhånd. Søknaden om sykepenger etter sykemeldingsperioden – som viser at arbeidstakeren har blitt friskmeldt – er tilstrekkelig varsel for Nav.

En arbeidstaker som er 100 prosent sykmeldt vil da være dekket av yrkesskadeforsikringen hvis arbeidet gjenopptas før sykmeldingsperioden er utløpt. Forutsetningen er at arbeidsgiveren kan bekrefte at det er avtalt med den sykmeldte at arbeidet gjenopptas. 

Det er ingen spesielle krav til hvordan bekreftelsen gis. Hvis det oppstår en sak, holder det at arbeidsgiveren bekrefter overfor Nav at det var avtalt med den sykmeldte at arbeidet var gjenopptatt. Bekreftelsen kan gis både skriftlig og muntlig,

Maler og dokumenter

Bedriftens rutiner

  • Fraværsregistrering

    Verktøyet kan benyttes til alle typer fravær, både ferieplanlegging og sykefravær. Det er lagt inn egen kode for å holde oversikt over koronarelatert fravær, og du velger selv hvilke typer fravær du vil registrere. Vi anbefaler å lese veileder før du tar verktøyet i bruk. NB: Informasjon om årsak til fravær kan være berørt av personvernregler, og vi oppfordrer til å være varsom i håndtering av denne type opplysninger. Se også Arbinns juridiske betingelser i bunn av siden.

  • Plakat med tidsfrister og oppgaver (eng og no)

    Oppfølging av sykemeldte, hvem gjør hva og når. Norsk og engelsk utgave.

  • Eksempel på rutine for sykefraværsoppfølging

    Alle virksomheter må ha rutiner for sykefraværarbeidet i bedriften, blant annet må man føre oversikt over fravær i bedriften.

  • Fraværsregistrering

    Et enkelt skjema som leder kan benytte i registrering av sykefravær.

Før sykemeldinger

  • Alternative arbeidsoppgaver og info til lege

    Et eksempel på sjekkliste for å vurdere alternative arbeidsoppgaver til ansatte som er sykmeldt. Arket inneholder også forslag til kort informasjon til lege.

  • Brev til lege

    Eksempel på brev til lege med informasjon om muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen. Bedriften må tilpasse innholdet til sin virksomhet.

  • Egenerklæring ved bruk av egenmelding

    Skjema som kan benyttes av arbeidstaker for å registrere egenmeldt fravær, samt registrere fravær i bedriften. Arbeidstaker fyller ut første del og leverer til arbeidsgiver, som benytter skjema til registrering av saken. Skjema kan benyttes til å dokumentere at sykefravær er relatert til korona, og er gyldig dokumentasjon ved krav om refusjon fra NAV.

Innen 4 uker sykmelding

  • Oppfølgingsplan trinn 1

    En mal for utforming av oppfølgingsplan etter oppfølgingsmøte innen 4 uker.

  • Oppfølgingsplan trinn 2

    Dette skjemaet kan brukes i oppfølgingsmøte ved vurdering av tilrettelegging, og gjennomføres i henhold til avtale etter første oppfølgingsmøte. Oppfølgingsplan trinn 2 sendes lege og evt NAV ved forespørsel, senest en uke før dialogmøte 2 dersom det er aktuelt.

Ved fravær fra 7 uker 100 % sykemelding

  • Innkalling dialogmøte

    Eksempel på brev til bruk ved innkalling til dialogmøte i forbindelse med sykemelding.

  • Rapport fra dialogmøte

    Mal for rapport etter dialogmøte, kan sendes sykmelder og NAV ved behov.

  • Til deg som er sykmeldt

    Informasjonsfolder til ansatte som er sykmeldt.

NHO Kurs for deg som vil lære mer om dette tema

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt